Aksjon boligbrann

De lokale brann- og feiervesenene står for de praktiske gjennomføringene, og i Surnadal har Jon Nordvik reist rundt på alle barne- og ungdomsskoler for å nå ut til samtlige barn og ungdom. – Slik når vi også ut til foreldre og besteforeldre, sier Nordvik, for når barna kommer hjem forteller de gjerne at de har hatt besøk av brannvesenet på skolen. Og det er tydelig at det fungerer. Barna er engasjerte og interesserte, og det har skjedd at butikkene har vært utsolgt for røykvarslere i etterkant av slike informasjonskampanjer tidligere. – Det har til og med hendt at barna har ønsket seg røykvarsler heller enn godteri til helga, humrer han.

Nordvik tilpasser informasjonen til aldersgruppene han snakker med, men felles for alle elevene er at de får en innføring i hvordan en røykvarsler fungerer. Han viser frem, viser hvordan den virker, og hvordan man monterer og skifter batteri. Til ungdommene fremhever han at alle er viktige ressurser hvis de er til stede på et brannsted. De gjøres oppmerksomme på at de selv er i stand til å hjelpe i tilfelle brann, og at det som kan gjøres før brannvesenet kommer på stedet er helt avgjørende. Derfor får de også en innføring i hvordan man håndterer og slukker med brannslukningsapparat. Minst ett brannslukningsapparat er påkrevd i alle hjem, på lik linje med røykvarslere.

Stort behov for folkeopplysning

Rune Kirkholt kan fortelle at det er mange støvete brannslukningsapparat i de tusen hjem han gjennomfører feier- og branntilsyn i. – Mange er jo redde bare for å ta i apparatet, sier han, men vi må jobbe med kunnskap om bruken av slike apparat, hvordan man tar ut splinten og faktisk bruker det. Han legger til at alle må ansvarliggjøre seg selv i slike situasjoner, og ikke belage seg på hjelp fra andre. Tidlig slukking og tidlig varsling er essensielt for å komme best mulig ut av en brannsituasjon.  

Det er ikke bare barn og unge som trenger informasjon. Nordvik og Kirkholt ser at voksne, og spesielt eldre, også har et stort behov for å øke bevisstheten rundt brannsikkerhet. Dette gjelder spesielt plassering av røykvarslere, gjerne i kombinasjon med lading av elektriske apparater om natta, og komfyrbranner.

Nordvik og Kirkholt anbefaler seriekoblede røykvarslere, slik som denne. Det er på ingen måte nok med én røykvarsler i huset. Tenk bare på alle de elektriske apparatene man har rundt omkring i alle rom. Hvis det begynner å brenne i ett, videresendes signaler til samtlige røykvarslere. Signalene når mellom etasjer og i noen tilfeller også mellom hus.

Aksjon komfyrvakt

Tidligere i høst gjennomførte brannvesenet en annen aksjon, Aksjon komfyrvakt. Denne var spesielt rettet mot eldre, men enslige menn i alderen 20 - 50 år er også helt klart i målgruppen. Sistnevnte utgjør nemlig en klar overvekt i antall omkomne i med alkohol i blodet, hele 85%. Totalt har 47 prosent av alle branndøde alkohol i blodet, og 33% av alle alkoholrelaterte dødsbranner skyldes tørrkoking. (Tall hentet fra Norsk Brannvernforening)

Nordvik og Kirkholt ser med bekymring på et økende antall eldre, og et økende antall eldre som må være alene, hjemmebaserte eller i omsorgsboliger. De samarbeider derfor med hjemmetjenesten for å avdekke hvor behovet for komfyrvakt er størst, og kobler inn hjelpemiddelsentralen ved eventuell installasjon.

Komfyrvakter registrerer unormal varmeutvikling og kutter strømmen før noe tar fyr. – Dessverre er prisen ankepunktet for mange, sier Nordvik. En slik innretning koster ca. 6000 kroner. I hus bygd etter 2010, og i kjøkken hvor det installeres nytt elektrisk anlegg, er en slik komfyrvakt påkrevd.

Folkeopplysning fungerer

På Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sine hjemmesider kan man lese mer om Aksjon boligbrann, og der leser man at det fungerer. «- Etter elleve år med Aksjon boligbrann er antall omkomne i boligbranner i perioden 23. desember til 31. desember mer enn halvert. I perioden 1992-2002 omkom 45 personer, mens antallet har sunket til 18 de elleve siste årene. Det viser at det nytter å drive forebyggende arbeid, sier Rygh Pedersen.» (avdelingsdirektør i DSB)

Her kan du følge Aksjon boligbrann på Facebook.

Verken Rindal eller Surnadal har sett boligbranner i år. Håpet er at det holder seg slik.