1. mai-feiring i Rindal

Jon Olav Furuhaug ønsket velkommen til Rindal Arbeiderparti sin feiring av 1. mai. Han fortalte at noe av det som har gjort størst inntrykk på han i livet var hans møte med Nelson Mandela i Sør-Afrika, og et besøk på Robben Island. Han fikk se cella der Nelson Mandela tilbrakte de fleste av sine 27 år i fengsel. Cella var ca 2x4 meter, og vinduet var så høgt oppe på veggen at man ikke kunne se ut. I fengselet var det et oppslag på veggen om hvilken mat de ulike innsatte skulle ha. Indere skulle ha en type mat, hvite en type mat og negere en type mat. De svarte fikk selvsagt minst mat...

Gruppeleder i kommunestyregruppa til Rindal Arbeiderparti, Katja Røen, snakket også om Nelson Mandela i sin appell. Selv var hun i Afrika i januar, der hun bl.a. var på fottur til Afrikas tak, Kilimanjaro. Denne turen gjorde dypt inntrykk, fortalte hun.

Det er viktig å engasjere seg i fellesskap. Det gir resultater, sa hun, og nevnte kampen for reservasjonsretten som et eksempel. Slagord for årets første 1. mai er "Frihet i fellesskap", og er en hedring av Nelson Mandela. Han ble fengsla for livstid i 1963, og ble frigitt først som 72-åring, i 1990. Han ble den første demokratisk valgte president i Sør-Afrika i 1994. Det er helt utrolig, sa Katja Røen. Nelson Mandela viste oss at det nytter å kjempe for det man tror på.
 

Vi har det godt i Rindal, sa Katja Røen. Men vi har hatt en nedgang i folketallet, og om vi skal klare å snu den nedgangen må vi være like ukuelige som Nelson Mandela, sa hun. - Aldri gi opp!
 

Katja Røen nevnte også situasjonen i Syria, og at Arbeiderpartiet ved Jonas Gahr Støre i dag har tatt til orde for å styrke den humanitære støtten til Syria med 1 milliard kroner.

Hun avsluttet med å sitere Arnulf Øverland: «Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer dig selv!», og ønsket alle til lykke med dagen.

Leder i Rindal Arbeiderparti, Line Flåtten, startet sin appell med bakgrunnen for arbeidernes internasjonale kampdag. 1. mai ble for første gang feiret i Norge i 1890. Kampen for 8 timers arbeidsdag var sentral i de første årene. Dagen feires på tvers av landegrenser.
 

Line Flåtten sa at hun er takknemlig for å bo i Norge, hvor vi har uendelig muligheter. Slik er det ikke i alle land. Årets søkelys er å stryke organisajonsretten og demokratiet i flere land. Mange bærer i dag en Mandela-pin på jakkeermet, sa hun. Mandela viste oss at det nytter. Kampen mot apartheid har blitt et symbol på ikke-voldelig frihetskamp over hele verden, sa Line Flåtten. Budskapet i kampen mot rasisme er like viktig i dag.

Line Flåtten har også vært i Sør-Afrika, fortalte hun. Hun ble kjent med fere lokale, og mange av den var hvite. Hun var ikke forberedt på de negative rekasjonene hun møtte da hun fortalte at hun skulle besøke Robben Island, sa hun.
 

Line Flåtten avslutten sin appell med en oppfording til å støtte opp om en mer rettferdig verden, og frihet for den enkelte gjennom like muligheter.

Deretter ble det servert kveldsmat til de oppmøtte, og kvelden avsluttes med et kåseri ved Lars Olav Lund, bl.a. fra hans siste tur til Sør-Georgia.

I bakgrunnen kan vi se en utstilling i anledning grunnlovsjubileet, med en flott modell av Eidsvollsbygningen.