- Tøffe tider for laksen

Ordstyrer Vegard Heggem fra Norske Lakseelver ønsket velkommen til en innholdsrik konferanse. Dagens program var todelt, hvor utfordringene knyttet til oppdrett og kraftregulering ble belyst og diskutert.

Motstridende krav

Leder i Surnadal Elveeierlag, Georg Solem, informerte om prosess og status for Surnadal og Rindal kommuners vilkårsrevisjon, som har som overordnet formål å forbedre miljøforholdene i vassdraget. De tre hovedkravene omhandler minstevannsføring, naturlig vanntemperatur og slutt på effektkjøring.

Samtidig har Statkraft en pågående konsesjonssøknad for et tilleggsaggregat i Trollheimen kraftverk, Aggregat 2, som vil føre til mindre vannføring oppstrøms kraftverket, lavere vanntemperatur nedstrøms og økt effektkjøring.

- Som dere ser, er dette det motsatte av det kommunene krever, sier Solem.

Enstemmige kommunestyrer i Surnadal og Rindal vedtok på møter henholdsvis 16. og 22. juni en samstemt tydelig og negativ holdning til Statkrafts søknad.

Veien hit – og videre

Bjarne Nordlund, økonomisjef og tidligere rådmann i Rindal kommune, har gjennom årenes løp deltatt i hele prosessen med den nevnte vilkårsrevisjonen. Han fortalte om veien frem til i dag, med blant annet den historiske fellesbehandlingen i begge kommunestyrer i mai 2011.

- Det sier noe om hvor viktig det er for området og for kommunene, sier Nordlund.

I løpet av årenes gang har styringsgruppa og arbeidsgruppa sørget for stødig progresjon, både med innleid og lokal kompetanse. Men i særlig to tilfeller har Statkraft satt tilbake fremgangen i arbeidet, opplyser Nordlund. I mai 2014 leverte nemlig Statkraft et revisjonsdokument hvor samtlige – unntatt ett – krav fra kommunene og lokalsamfunnene ble avvist, og tidligere i år kom konsesjonssøknaden. I begge tilfeller måtte arbeidet nærmest starte på nytt.

- Da var det på’n igjen, men alle sto på med full innsats, sier Nordlund.

Han etterlyser tydeligere engasjement på det politiske nivået. Selv om vedtakene gjøres i kommunestyrene, er det videre arbeidet enda viktigere fremover:

- Politisk engasjement er helt nødvendig om dette skal få en lykkelig slutt.

Gentesting gir svar

Arne O. Sæter, leder i Samarbeidsorganet for Surna, beskrev det omfattende arbeidet som gjøres i elva og i sidebekker. Mange hundre dugnadstimer går med til kartlegging av sidebekker samt ulike tiltak for å bedre gyte- og oppvekstvilkår.

Sæter opplyser at man ser en liten oppgang av oppdrettslaks i sportsfisket (juni-august), men at det i gytebestanden er en desto tydeligere og mer stabil oppgang (september-november). I 2013 ble det ved hjelp av gentesting oppdaget avkom etter krysning av de to stammene. Sæter forteller fra erfaring at det har blitt et krevende arbeid å identifisere oppdrettslaks, da den blander seg med villaksstammer, så gentesting er et kjærkomment og nødvendig bidrag i arbeidet.

- Vi har foretatt henvendelser til Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet uten så mye respons. Men nå kommer det svar som burde være bekymringsfullt, sier Sæter.

Basert på resultater fra prøvefiske/stamfiske høsten 2015 ble det av totalt 70 laks klassifisert 48 villaks, 10 oppdrettslaks og 12 hybrider.

- Tallene taler sitt eget språk, og må brukes til videre diskusjon, fastslår Sæter.

Proaktiv miljødesign

Torbjørn Forseth, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning, har erfaring fra tidligere arbeid i Surna. Han presenterte konseptet «miljødesign i regulerte vassdrag», en metodikk og tankegang som har som formål å utrede, utvikle og gjennomføre tiltak som bedrer forholdene for laks i regulerte vassdrag, samtidig som man tar hensyn til kraftproduksjon. Prosjektet har resultert i en håndbok Forseth m.fl. publiserte i 2013.

Forseth understreker at alle vassdragsreguleringer er negativ for fisk, da det i alle tilfeller endrer leve- og miljøforhold, men han peker på at det også finnes muligheter for å skape design for bedrede miljøforhold. Riktige tiltak forutsetter gode og grundige diagnoser, mener forskeren, og opplyser at de beste tiltakene som oftest er en kombinasjon av vannbruk tilpasset fiskens behov og fysiske tiltak i elva.

Fora for interessenter

Torbjørn Forseth oppfordret til å ta i bruk hele vassdraget og se fiskeproduksjon og kraftproduksjon som helhet, og til å arbeide for en god dialog mellom forvalter og regulant.

Georg Solem opplyser at forvalterne og Statkraft, som ikke var representert på konferansen, tidligere hadde et aktivt samarbeid. Solem og Nordlund forteller videre at Statkraft for noen år siden trakk seg ut av samarbeidet, noe som i dag vanskeliggjør en eventuell felles tilnærming til hvordan et nytt aggregat på best mulig måte kan integreres i elva. I samtaler med Norges vassdrags- og energidirektorat ble nemlig elveeierlaget oppfordret til å se på hvordan Aggregat 2 kunne passe inn. Men det kan være enklere sagt enn gjort.

- Statkraft har ikke vist en aktiv miljøprofil for Surna. Det er ikke så enkelt å ha en dialog lenger, sier Solem.

Bård Andreassen, for anledningen med to svært ulike hatter som leder i Surnadal Jeger- og Fiskerforening og leder for krafthandel i Svorka, mener prosessen har bidratt til polarisering mellom partene. Han etterlyser evnen til å se på muligheter foran problemer, og til å gjøre det som er best mulig for alle – for kraftverkene kommer ikke til å forsvinne, påpeker han.

Løsning for Surna?

Kanskje ligger løsningen for både laksebestand og kraftproduksjon i Surna i Forseths miljødesignkonsept. Solem mener nemlig at han i konseptet kan se flere rimelige og relevante tiltak som kan passe for Surna. For eksempel kan en gravemaskin gjøre mye for enkle og effektive habitattiltak som etablering av skjul og rensing av grusbanker. Men det haster, skal vi tro forskeren.

- Det er tøffe tider for laksen, fastslår Forseth.