- Nå har vi trua på framtida igjen

Forskriftsforslaget omhandler energikrav og ble lansert av Direktoratet for byggkvalitet. Avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet, Ketil Krogstad, sa til NRK i mars at laftede bygg er for utette og derfor klimafiendtlige. Forslaget kom dermed for å redusere energibruk og stimulere til mer energieffektive bygg, og inkluderer forbud mot å bygge laftede hus og hytter over 150 m2 uten ekstra isolering. Forslaget ble lagt ut på høring i februar i år, og har siden vært et hett diskusjonstema i laftenæringa i hele landet.

Storstilt mobilisering

- Det er mange som har vært med i denne prosessen, sier driftsleder i Rindalshytter Magne Bjørnås og peker både på lokale og nasjonale krefter som har tatt til motmæle mot forslaget.

En av de som har vært mest aktive er Riksantikvaren, som har kommet med en egen rapport. Denne viser at laftede bygg på lang sikt er bedre for miljøet enn passivhus, da klimagassutslippene tilknyttet materialbruken for passivhus er dobbelt så høye som for laftede hus. I et livsløpsperspektiv overgår nevnte utslipp det totale energiforbruket, som riktignok er høyere i laftede hus.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har også engasjert seg kraftig i saken. Da han 19. mai var på besøk i Surnadal møtte han flere lokale bedrifter med røtter i laftenæringa, deriblant Georg Solem, daglig leder i Solem Sag. Tre dager senere fikk Trollheimsporten beskjed om at Slagsvold Vedum hadde tatt saken videre til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner, med tydelig oppfordring om å bevare tradisjonell norsk byggeskikk og forhindre store økonomiske konsekvenser for laftebedrifter. I juni var Sp-lederen nok en gang klar i sin tale om saken til NRK:

- Her bør han (Sanner, journ.anm.) lytte til kulturarvhjertet sitt, men nå kan han også belegge det klimamessig.

Den brede mobiliseringen har til slutt ført til en seier for både store og små aktører i laftenæringa.

For en uke siden kunne nemlig kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner meddele styret i Norsk Laft om at unntaksbestemmelsene for isolering av laftevegger ville bli videreført.

– Vi mener det er viktig å ta vare på norske laftetradisjoner og denne delen av norsk kulturarv. Her er det mye kompetanse og selv om det er en liten næring er det en viktig næring i mange distriktskommuner, sa kommunalminister Sanner til NRK.

Daglig leder i Rindalshytter, Steinar Skjerdingstad, er styremedlem i Norsk Laft og var til stede da Sanner overbragte de gode nyhetene. Som stor pådriver i saken uttrykte også han stor glede over vedtaket.

Økonomiske konsekvenser

Lista over små og store bedrifter som ville blitt berørt av en eventuell endring i forskriftene er lang og inkluderer både skogeiere, sagbruk og hytteleverandører. Rindalshytter og Solem Sag representerer de to sistnevnte. Bjørnås anslår at laftede hytter utgjør 15% av den totale omsetningen til Rindalshytter.

- Det hadde ikke vært vits i å holde på med laft. Vi turte ikke å tenke på hvordan det kunne blitt, så vi ville ikke engang forberede oss på det, sier Bjørnås.

For Solem Sag AS utgjør leveranser av laftetømmer en enda større andel av den totale omsetningen; rundt regnet 70%.

- Vi ville måtte vurdert framtida vår. I tillegg er det mange som driver smått også, så totalt hadde konsekvensene rammet bredt, sier Georg Solem.

- Det var helt klart artigere å starte opp igjen etter ferien med en slik nyhet. Nå ser vi frem til å aktualisere fremtidige investeringsplaner, smiler han.

Kulturarv og tradisjon

Georg Solem, som selv er lafter, fryktet ikke bare de økonomiske konsekvensene men også at det mange hundreårige håndverket ville dødd ut hadde forskriftene blitt vedtatt. Han påpeker at laftekompetanse er sjelden vare.

- Gamle håndverksyrker dør mer eller mindre ut i stor skala. Lafteren, sammen med treskjæreren og trebåtbyggeren, er en av de få håndverkerne som fortsatt er kommersielle, både med tanke på nybygging og restaurering. Hadde håndverket først dødd ut, er jeg redd snøballen ville rullet i feil retning. Det ville vært vanskelig å starte det tapte håndverket opp igjen, for ikke å snakke om hvordan det ville gått med rekrutteringa, sier Solem.  

- Nå har vi trua på framtida igjen i vår bransje.

Med trender som peker mot naturmaterialer i bygging, og en oppsving i omsetning hos begge bedriftene, ser det lyst ut for lokal laftenæring – og for landet for øvrig.

- Slik tar vi vare på kulturarven. Norge er tjent med dette, sier Bjørnås.

Trollheimsportens utsendte ble med til Resvatnet hyttefelt, nærmere bestemt til en tidligere visningshytte i typen Lysthus stavlaft, som ble bygget til Rindalshytters 50-årsjubileum i fjor. Hytta er bygget i stavlaft, med tømmerramme i bunn og topp samt lafting i gavlene. Alt tømmer er levert lokalt, av Solem Sag og Bøfjorden Sag. Bygging, lafting og utskjæringer er gjort av Rindalshytter og er underlagt standarden for norske, håndlaftede tømmerhytter gjennom laftekontrollen i Norsk Laft.

Utmerket håndarbeid i hver en krok og lafteknute.