- Landbruk er en lokalpolitisk sak

F.v. Jon Magne Sæter med datteren Randine, Magne Løfaldli, Nina Kolltveit Sæter, Ola Borten Moe, Sivert Mauset, Oddvar Mikkelsen, Margrethe Svinvik og Nils Håvar Øyås.

Jon Magne og Nina har drevet gården Oppistua som familiebruk i ti år. Gården har to fjøs, 600 mål jord, og rundt 40 kyr som står for melkekvoten på 425 tonn. I 2010 investerte Oppistua, som så mange andre, i en melkerobot i det nybygde fjøset på tunet. Ola Borten Moe mener investeringer som dette er viktige, og er ikke i tvil om at robottettheten i landet har hatt store konsekvenser for produktivitet og effektivisering av melkeproduksjon.

- Det er en indikasjon på hvor teknologidrevet norsk landbruk er, sier Borten Moe.

Han opplyser samtidig om landbruket som næring kan vise til de beste produktivitetstallene; i løpet av de siste årene har norsk landbruk sett en økning på 6%, til sammenligning har eksportindustrien kun 3% og byggenæringen hatt en negativ utvikling.

- Landbruket er en aktiv og produktiv næring som sysselsetter og skaper mange arbeidsplasser gjennom kjøp av varer og tjenester, sier Oddvar Mikkelsen, listekandidat for Surnadal Sp.

I tillegg til landbrukets egne 182 årsverk, kan det anslås at rundt regnet 300 årsverk sysselsettes gjennom bygging, transport og dyrlege – for å nevne noe.

Lokalpolitikkens betydning

Det er ikke bare tekniske investeringer som påvirker landbruket. Geografi, økonomi og rammebetingelser er alle med på å sette dagsorden for gårdbrukere. Sivert Mauset, leder i Surnadal Bondelag, mener lokalpolitikere spiller en viktig rolle i samspill med sentrale føringer.

- Landbruk er en lokalpolitisk sak. Selv om rammebetingelser settes sentralt, er det også mye som avgjøres lokalt.

Jordbruket i Surnadal er i kraftig vekst. Melkeproduksjonen har siden år 2000 økt fra 8,2 til 12,2 millioner liter, og Surnadal står for ca. halvparten av kornproduksjonen i fylket. Surnadal Senterpartis andrekandidat Nils Håvar Øyås peker på at Surnadal har normalpris på sine kvoter grunnet et velfungerende kvotesystem som han mener må videreføres.

- Får vi et frislipp på kvotene vil det legge press på kvoteprisen, sier Øyås.

Han mener det aktive landbruksmiljøet i kommunen har stor nytte av landbrukskontoret og den kompetansen de besitter. I tillegg til å bidra med rådgivning og veiledning til gårdbrukerne berømmes landbrukskontoret for å se ytterligere potensial i landbrukets verdiskapning i Surnadal. Oddvar Mikkelsen opplyser om at landbrukskontoret spiller en essensiell rolle i å få midler til kommunen, for eksempel gjennom Innovasjon Norge. Samtidig er Surnadal flittigst i fylket til å bruke disse midlene.

- Ressurspersonene på landbrukskontoret har stor tillit, og arbeidet de gjør oppleves som positivt, sier Jon Magne Sæter.

Øyås frykter at innsparingene i kommunebudsjettet kan komme til å ramme landbrukskontoret, og vil påpeke at Senterpartiet, som eneste parti, har programfestet å beholde landbrukskontoret.

- Vi stiller som garantist for at landbrukskontoret beholdes. Vi vil også opprettholde landbruksfondet på 300.000, sier Øyås.

Deler av landbruksfondet går med til å støtte det populære avløserkurset, et tilbud Surnadal Senterpartis ordførerkandidat Margrethe Svinvik mener gir et viktig innblikk i næringa:

- Det blir mer og mer viktig å synliggjøre jobben som blir gjort. Mange trenger å lære hvor maten kommer fra, og se at det kommer ikke av seg selv.

Svinvik er selv takknemlig for å få det hun kaller en fordypning i landbrukshverdagen, og en forståelse for sidenæringene gjennom gårdsbesøk som dette.

Jon Magne Sæter har nemlig et unikt ståsted som gårdbruker og daglig leder på EIKsenteret Surnadal. Med 25 ansatte på avdelingen og en omsetning på 124 millioner (2014) er EIK en stor bidragsyter til verdiskapningen i bygda. Sæter forteller at gårdbrukeren er EIKs primærkunde, og han merker godt utviklingen i landbruket.

En annen lokal aktør med interesser i landbruket er bedriftsnettverket InnovasjonsTRE. Daglig leder Magne Løfaldli i SIV Industri-inkubator informerte om prosjektet Miljøfjøset, et totalkonsept som produserer og leverer trefjøs fra en samlet treindustri på Nordmøre. Sivert Mauset fikk selv oppført sitt 900 kvadrat store miljøfjøs gjennom prosjektet.

- De lokale leverandørene kunne levere et konkurransedyktig produkt både i egenskap og pris, bekrefter Mauset.

Veien videre

- Det er artig å høre at Møre og Romsdal er det fylket i landet som er best til å utnytte tilskudd og midler, og at Surnadal er best i fylket, sier Borten Moe.

Han retter kritikk mot den sittende regjeringen for å utvise lite tro på landbruket samt en mangelfull og lite konsekvensbevisst ideologi for fremtiden til norsk matproduksjon.

- Den sittende regjeringen har en god del å gå på når det gjelder å være en tydeligere støttespiller for de titusenvis av yrkesutøverne og familiene som opplever harde hverdager og som sliter med å få endene til å møtes. Næringa som sådan og norske bønder bør få mer skryt, fastslår Borten Moe.

  Jon Magne Sæter mener det viktigste i veien videre er å styrke stoltheten og positive holdninger i landbruket, noe både gårdbrukere og politikere kan bidra til.

- Lokalpolitikere har en viktig rolle i det å snakke positivt om, og signalisere tro på næringa, sier Nina Kolltveit Sæter. 

Sivert Mauset kan opplyse om at Surnadal Bondelag, i forbindelse med det nært forestående valget, har utfordret samtlige partier i kommunen til å svare på spørsmål angående landbruket. Partiene har fått frist ut uka til å svare og Trollheimsporten kommer tilbake med resultatene når de er klare.