- Ingen skam å snu!

Bildet: Egil Repvik. 

- Det er greit å betale, men det skal være en rimelighet i det, sier Kåre Bjørkøy, bosatt i Klæbu. Han har hytte i Rindal sammen med sin kone Liv og deler i dag sine tanker om eiendomsskatten med meningsfeller Egil og Kirsten Repvik, over en kopp kaffe. Alle har de har hatt hytte i Rindal siden starten av 2000-tallet.

Nivået er problemet

Flere i hyttefeltet er enige: det er nivået på skatten som er problematisk, ikke det å måtte betale eiendomsskatt i seg selv. 

Parene Repvik og Bjørkøy stiller seg spørrende til at eneboliger i Rindal takseres til 7000 kroner per kvadratmeter, mens fritidsboliger takseres til 12 000 kroner per kvadratmeter. 

- Det blir noe helt annet når du er fastboende i en kommune, da er du delaktig i et økonomisk og sosialt fellesskap på et helt annet vis enn vi som er hytteeiere, sier Kåre, - Skal vi være med og subsidiere fastboende? Det er jo slik rettsoppfatningen blir fra vår side, konkluderer han. - Det blir vi som skal holde liv i fastboende i Rindal, for å spissformulere. Vi er med og holder liv i en kommune som ellers ikke klarer seg. Det er greit at kommunen skal tjene på oss. For vi bidrar. Vi har bidratt, og vi kommer til å bidra. 

Hytteeierne benytter seg i stor grad av lokale tjenester, understreker de, og nevner at de selv handler i Rindal sentrum fremfor å dra til Å, selv om sistnevnte er kortere. De trekker også fram valg av lokal arbeidskraft i bygging av hytter, lokal strømleverandør, bruk av Rindalshytter og at Rindal har fått inntekter på de avgifter som påløper ved bygging av en fritidseiendom. -  Vi bruker jo lojalt tilbudet i Rindal, sier Egil, - Vi handler på Coop, på Bygger’n, vi bruker elektriker og rørlegger. 

- Ingen av oss ligger til byrde for Rindal kommune når det gjelder verken skolevesen, helsevesen eller andre vesen. Vi er tvert i mot bare en plussfaktor, sier Kåre. For både renovasjon, bruk av hyttevei, brøyting av vei og løypeavgifter betales til andre aktører enn kommunen.

- Det er greit med eiendomsskatt, og det skal være rimelig og forståelig, men jeg tror at politikerne i Rindal vil oppleve at de har en veldig kortsiktig gevinst på dette. Jeg tror at omdømmet vil tape på det, og at vi som har hytte her vil få et negativt forhold til Rindal, sier Kåre. -  Jeg synes Rindal kommune burde gått i en dialog med hytteeierne på dette og innhentet synspunkter og hatt en åpen diskusjon om det i stedet for å komme bardus med en veldig høy skatt. 

De trekker fram andre kommuner sine satser for eiendomsskatt, med Skaun sine 4 promille, Rennebu sine 2,7 og Hemne sine 2 opp i mot Rindals 4,5. - Hvorfor skal Rindal ligge på topp, Rindal er jo en overskuddskommune, sier Egil. - Rindal kommune bør forklare ovenfor opinionen hvorfor de har et større behov enn tilsvarende kommuner for å legge seg på dette nivået. Jeg savner den politiske begrunnelsen. - Jeg synes at 2 promille hadde vært fint. Jeg er jo gammel hemnværing, så det synes jeg Hemne står seg godt på, sier Kåre. 

Egil og Kirsten får større skatt på hytta i Rindal enn på eneboligen i Trondheim, selv om de anslår eneboligen til å være verdt om lag fire ganger mer enn hytta.

Hva skal pengene brukes til?

I følge hytteeierne fikk de kun beskjed om at det skulle innføres eiendomsskatt, og ikke hva det er den skal brukes til. Her trekker de fram Meldal kommune som et eksempel på en kommune som har gått ut med nøyaktig hva eiendomsskatten skal brukes til. 

- Det kunne gjerne stått mer om hva den skal brukes til i det orienteringsbrevet vi fikk, sier Kåre. - Det stod ingenting om det. 

Hvorfor Rindal?

Parene valgte å bygge seg hytte i Rindal både på grunn av den korte avstanden til Trondheim, den omkringliggende naturen, trivelige grunneiere og fornuftige priser på tomt, sammenlignet med for eksempel Oppdal. Innføringa av eiendomsskatt tror de vil påvirke salget av hyttetomter i Rindal negativt. 

- Hvis man står og veier mellom to like attraktive alternativer, så er det klart vi ville ha lagt vekt på om det hadde vært 6000 kroner i året eller 2000 kroner i året, sier Kåre. - Da hadde vi jo bare kunne flyttet hytta noen meter lenger bort, så hadde vi hatt det mye billigere, poengterer Kirsten om kommunegrensa. 

Skader forholdet til kommunen

- Jeg synes det er viktig at lokalavisene i Rindal tar opp dette, dersom lokalpolitikerne er i tvil om hva noen av oss mener om dette, sier Kåre. - Vi har ikke noen stemme hos kommunestyrerepresentantene i Rindal, så vi har sånn sett ikke noe særlig påvirkningskraft gjennom kommunevalget. Derfor synes jeg det er ekstra viktig at kommunen har en god kontakt med oss før de innfører en slik skatt. 

På spørsmål om hytteeierne har noen oppfordringer til kommunen svarer de følgende: 

- Det er ingen skam å snu!  

- Vend i tide! 

- Tenk dere om! Regn en gang til, er oppfordringen fra Kåre Bjørkøy og resten rundt bordet i dag. 

Ingen spesielle prosjekter

Økonomisjef i Rindal kommune, Bjarne Nordlund, sier lørdag 19. mars til Avisa Sør-Trøndelag at inntektene fra eiendomsskatten ikke er knyttet til noe spesielt prosjekt, og at det går inn som generelle inntekter i kommunekassen. Inntektene kan i følge Nordlund brukes på alle gode tjenester som kommunen yter, og de skal styrke og opprettholde tjenestetilbudet som finnes i dag. Alternativet, i følge Avisa Sør-Trøndelag, ville vært å kutte i enkelte tilbud. - Jeg regner med alle, både bolig- og hytteeiere får nyte godt av dette, sier Nordlund til avisa. 

Det har vært flere meningsytringer om eiendomsskatt på Trollheimsporten den siste tiden: 

Leserinnlegg fra Ingrid Kvam Moen

Leserinnlegg fra hytteeier Evy Larsen ved Rørvatnet

Leserinnlegg fra Rindal Arbeiderparti

Bryter Rindal kommune norsk lov? Leserinnlegg fra Egil og Kirsten Repvik

Leserinnlegg fra Rindal Senterparti

Leserinnlegg fra Odd Inge Løfald

Leserinnlegg fra Olve Røen