- Dette må vi berge

Bildet over: Karstein Sættem fra Husasnotra (t.v.) og dagens eier av Nedre Løset, Olav Skjermo.

Her kan du lese første del, om selve fredningshistorien og om folket på Nedre Løset.

De neste tiårene etter 1923, da nordmørslåna på Ner-Løset’n ble fredet, går livet sin vante gang. Gården skifter hender fra Lars og Oline Løseth til sønnen Ola (f. 1911, ugift), som tok over i 1949 og som ble stedets siste driver og beboer. I 1982 tok Olav Skjermo over, men familien har bodd i et hus noen hundre meter nede i bakken fra Nedre Løset.

Massivt forfall

1977 mottar professor Edvard Bull ved historisk institutt v/ Universitetet i Trondheim et anonymt brev fra en som er bekymret for forfallet på gården. Professoren kontakter Riksantikvaren, som sier de er klare over tilstanden. Men det skal gå nye seks år før noen igjen tar tak – riktignok ei heller denne gang med hammer og spiker, men med penn: Noko må gjerast snarast råd. Dersom ikkje kan ein risikere at denne særs verneverdige bygninga går tapt, skriver fylkeskonservatoren til Riksantikvaren i 1983. Riksantikvaren på sin side gir eier påminnelse om at han har plikt til å holde det fredede huset ved like ifølge Kulturminneloven.

Eier Olav Skjermo forteller til Trollheimsporten at han alltid har vært opptatt av å ta vare på låna for å sikre den for fremtidige generasjoner. Det betyr blant annet at han har sendt søknad om restaureringstilskudd til Riksantikvaren hvert år siden 1983, men innebærer også at det er gjort en hel rekke fysiske tiltak.

Skjermo har særlig vært opptatt av å holde taket i stand. Det besto av never og torv frem til 1951, da det ble tekket med eternittplater. Disse gikk etterhvert i oppløsning, og det oppsto omfattende vannlekkasjer som igjen førte til at isolasjonen tok til seg vann. Skjermo har prøvd å begrense de svært omfattende råteskadene på gulv og i vegger ved å legge på blikk. Han har også gjort andre tiltak for å hindre ytterligere forfall, blant annet ble det enkelte steder lagt blikk utenpå kledningen.

Telte på knappene

Det skulle gå ytterligere to tiår før søknadene fikk bein å gå på hos fylkeskommunen, som etter kulturminneloven er myndighet for fredede bygg i privat eie.

Arkitekt Jens Peter Ringstad i Møre og Romsdal fylkeskommune forteller at det ikke var noen selvfølge at Nedre Løset beholdt fredningsstatusen og ble prioritert til restaureringstilskudd. Det er slett ikke uvanlig at man opphever fredning av kulturminner, og også i dette tilfellet ble det diskutert om man skulle gi slipp og oppheve fredningen av det første fredede bygget i norgeshistorien.

- Da forfallet var kommet såpass langt, telte vi på knappene og vurderte. Men så kom man frem til at dette er så viktig - dette må vi berge, sier Ringstad.

I mai 2011 ble det dermed utarbeidet en arbeidsbeskrivelse, hvor håndverker Tore Stokke blant annet bemerker at det å få dørene med omramminger tilbake til fordums prakt er "svært viktig for det estetiske uttrykket". I desember 2013 ble det foretatt en ny befaring med hensikt å kartlegge strakstiltak for å forhindre forfall, hvor tetting av halvparten av de 34 vinduene, sikring av mur og tildekking av inngangsparti sto som hovedprioritet.

Husasnotra i sving

Høsten 2015 ble det endelig oppstart av faktisk restaureringsarbeid. I år er det nemlig tredje året Olav Skjermo har fått tilskudd fra Riksantikvaren, og tredje året Husasnotra ved Stiftelsen Geitbåtmuseet har jobbet på Nedre Løset. Husasnotra, med base i Valsøyfjord, er spesialister på tradisjonshåndverk og har mye erfaring med restaurering av fredede bygg.

Første året ble skifertaket istandsatt. Hver eneste takstein ble pusset med stålkost, forteller Olav Skjermo. Han legger til at all skiferen er original og høyst lokal, tatt ut ikke langt fra Nedre Løset.

Så startet det omfattende arbeidet med fundament og sviller, over på istandsetting av vinduer, og til sist med gulv, dører og kledning. Arbeidet gjøres av Johanna Henriksson, Kristian Wærp og faglig ansvarlig Torgeir Leivdal i Husasnotra. Arild Bjarkø, som for øvrig også hadde en sentral rolle i flyttinga av låven på Rindal Skimuseum, har også deltatt i restaureringsarbeidet.

Positivt overrasket

I år er hovedmålet er å male og istandsette våningshuset utvendig, forteller Karstein Sættem i Husasnotra. Han og Ole Otnes har pusset, grunnet med linolje og malt gammel og ny kledning. Det er ingen som vet når sist det ble malt her, sier Karstein.

- Hele huset har opprinnelig vært rødt, uten hvite markeringer. Disse har kommet til senere, forteller Karstein.

Huset er i beundringsverdig godt hold, på tross av at det er sjeldent lite kledning, mener Ole. Enkelte steder i andre etasje er det kun kledning ute og panel inne, mens det i hovedsak er kledning og tømmer i førsteetasjen.

Østerdøra er mest opprinnelig med noen råteskader, mens ytterdøra hadde omfattende råteskader og ble byttet fullstendig. Her var det da heller ikke originale dører før restaureringen begynte. Rundt dørene er det flotte utskjæringer som males lys grå og svart.

- Det blir artig å se hvordan det blir seende ut når dere er ferdige, sa Olav til Karstein i mai i år.

Når Trollheimsporten er på besøk i slutten av juni er det kun kortveggene i øst og vest som gjenstår samt siste strøk rundt vinduer og dører. Etter flere strøk linolje og 110 liter linoljemaling totalt vil Ole Otnes og Karstein Sættem være ferdig med alt malearbeid utvendig. Eieren selv er svært fornøyd med resultatet så langt – og noe positivt overrasket.

- Veldig heldig med rødfargen, sier Olav anerkjennende.

Han opplyser at arbeidet fortsetter innomhus etter sommeren. Da vil så mye som mulig av gulvene istandsettes, til årets tilskudd fra Riksantikvaren er brukt opp.  

Fremtida på Nedre Løset

Slik bygget står nå, på tross av omfattende restaurering, har det lite bruksverdi for eier Olav Skjermo og slekta. En eventuell omgjøring til moderne bolig vil bety så store inngrep i det originale interiøret at bygget mister sin autentisitet. Første etasje er nemlig stort sett beholdt som den var, og står derfor igjen som et blikk inn i nesten to hundre år med rindalshistorie.

Jens Peter Ringstad i fylkeskommunen forteller at Riksantikvaren og Møre og Romsdal fylkeskommune ønsker at Nedre Løset beholdes som et mest mulig autentisk referansebygg.

- Vi ønsker å se på bruk som kan være både tjenlig og bærekraftig. Bygget vil tåle litt forsiktig bruk, innenfor rammene som eieren setter, sier Ringstad.

Olav Skjermo er tydelig på at han selv aldri kommer til å bo på Nedre Løset, men på vegne av fremtidige generasjoner kommer han til å fortsette å søke om tilskudd. I høst må han for første gang sende søknad om restaurering av nordmørslåna til Trøndelag.

Bygningsantikvar i Møre og Romsdal fylkeskommune Christ Allan Sylthe sier at det foreløpig ikke har vært noen dialog mellom Møre og Romsdal og Trøndelag fylkeskommuner angående Nedre Løset. Han sier til Trollheimsporten at han regner med Trøndelag tar tak i saken og sikrer at bygget blir ivaretatt.

- Det er viktig at huset blir tatt i bruk og får en fornuftig funksjon, slår bygningsantikvaren fast.

Seksjonsleder for kulturminner i Sør-Trøndelag fylkeskommune, Silje S. Holiløkk, var tidligere ansatt i Møre og Romsdal fylkeskommune og har god kjennskap til Nedre Løset. Hun opplyser at det fredede bygget foreløpig ikke har vært tema i Trøndelag, men at de til høsten vil ta kontakt med kulturvernseksjonen i Møre og Romsdal fylkeskommune om samarbeid og kunnskapsutveksling for en mest mulig smidig overføring av kulturminneforvaltningen til Trøndelag i 2019.

- Jeg er veldig glad for å få Rindal til Trøndelag, og er klar for å starte diskusjonen om Nedre Løset, sier Holiløkk.

Langs sørveggen, med utsikt mot vest.

Vindusglasset har på enkelte steder vært så tynt at det er spesialbestilt sandblåst glass fra Tyskland til restaureringa, forteller Olav Skjermo. Men ett vindu skiller seg enda mer ut...

Karstein Sættem og Ole Otnes ved østveggen før maling.

Mellom finstueloftet og mørkeloftet hviler gulvåsen på vinduet. En noe uvanlig byggteknisk løsning!

I 2. etg. er råteskadene enkelte steder svært omfattende.

Kjelleren, med store steinheller i taket, er et av de tydeligste tegnene på at det har stått langt eldre bygninger på Nedre Løset.

Den 30 meter lange bygningen er et stort sammensurium av laftede tømmerkasser, hjørner og tilføyninger.