- Dette er perla vår!
Hver sommer fylles campingplassene av "utabøgdes" som ønsker å tilbringe ferien i bygda. De aller fleste kommer tilbake år etter år. Trollheimsporten tok turen til Brekkøya og Vindøla for å høre hvorfor turistene velger seg Surnadal.
Dagfinn Høiseth kom til Surnadal som sportsfisker for første gang i 1962. Da ble han med en kjenning til Vindøla Camping, og i alle årene siden har han kommet tilbake til campingvogna som står trofast ved Surnas bredder. Dagfinn er et kjent navn på Vindøla, og barna har vært med hele veien fra Oslo siden de var små. I år er det datteren Oddlaug som er med far på fisketur. I tillegg til å møte gamle kjente, er fangsten naturligvis også viktig. Fredag ble det 1,5 kilo på stanga, men rekorden er en laks på 14,5 kilo.
- Det er godt å være her. Det er som å komme heimatt, sier Dagfinn.
20. august fyller Dagfinn 90 år. Da er det kjekt å ha sekk med klappstol.
- Det er den fineste plassen på jord. Dette er perla vår, smiler Randi Stene.
Hun og Arnt Magne Ugelstad nyter hyttelivet et stykke lengre bort på Vindøla. I 2009 kom de fra Eide og forelsket seg i stedet, og på spørsmål om hva det er med Surnadal som lokker de tilbake gang på gang, har de et utall grunner. Én av de er de mange turmulighetene. Det er tydelig at paret vet hva de snakker om, for de kan fortelle om turer i Vindøldalen, besøk på seter, og en ni timer lang moltetur på Hjelmen i Bøfjorden. Innimellom turene er det riktignok viktig å slappe av, og det er lett å gjøre på "perla".
- Å komme hit er som å komme til et rekreasjonssted. Det er avslappende og godt, vi senker skuldrene og det er ikke noe stress, sier Arnt Magne.
Randi legger til at surnadalingene har tatt de svært godt imot. Hyggelige og hjelpsomme er de, enten man trenger noe spesielt på Rema, eller skal handle på Wenju, mener hun.
I år har Randi og Arnt Magne besøk av Rune Breivik og Stine Ødegård, og alle er de ihuga fiskere. Nesten alle har fått fisk - Randi er i tet med 6 kilo mens Rune foreløpig henger etter med nøyaktig 0 kilo. Håpet er at Ytre Moen/Røv holder stand som det beste valdet og snart kommer Rune til unnsetning.
F.v. Arnt Magne Ugelstad, Randi Stene, Stine Ødegård og Rune Breivik.
På Brekkøya Camping fant undertegnede to kompiser som nettopp hadde ankommet fra ei uke på Nesøya. Marius Adolfsen og Rune Larsen skal tilbringe den kommende uka i Surna og dokumentere det hele på hjemmesiden sin. De er nemlig Fiskekompisene, to venner fra Nannestad og Eidsvoll som skriver om fisketurer for alle. Småsei ved brygga, abbor ved skogstjernet, og nå forhåpentligvis laks i Surna. Kompisene understreker at siden er klinisk ren for jåleri, og skryt av fiskeutstyr og størrelse på fangst er stort sett fraværende - bortsett fra når det er på sin plass, selvfølgelig!
Marius anslår at det er nærmere 30 år siden første gang han kom til Surnadal. Da var det far som tok han med på fisketur.
- Vi trives her, og kommer igjen og igjen. Og det er ikke bare på grunn av fisket, nei, ler han.
Marius (t.v.) og Rune.
Arne, Dagmar, og omplasseringshunden Bart ønsket å forlenge hjemveien til Heimdal litt, derfor tok også de inn på Brekkøya. De har vært fire uker på tur, og har besøkt Telemark, Rjukan, Sogn, Aurlandsdalen og Østerdalen - for å nevne noe. Av alle stedene de har vært mener Arne at Surnadal nok må være det stilleste.
- Som regel hører man mye tog og lastebiler, men i natt hørte vi ingenting, sier han.
Dagmar setter pris på omgivelsene, med fjell og fjord, og at det er kort avstand for henne og Bart å gå tur til sentrum. Trioen satt med norgeskartet for å finne en god rute videre, og mest sannsynlig gikk turen videre til camping i Bøfjorden.
Noen som definitivt ikke har hatt sitt siste besøk i Surnadal er Bjørn, Anne-Britt og hunden Kira. Bjørn har hele 35 år med fartstid som fisker og livsnyter i Surna, mens Anne-Britt har vært med i 20 av disse. De siste 8 årene har de fått det riktig hjemmekoselig ved å bygge på hus til campingvogna. Mange år på samme sted gjør at man skaffer seg et solid sosialt nettverk, både på campingplassen og i bygda generelt. Bjørn synes det er hyggelig å kunne hilse på mange kjente på butikken, mens Anne-Britt alltid gleder seg til å treffe de samme vennene som kommer tilbake på Brekkøya år etter år.
De to mossingene mener de lever en perfekt pensjonisttilværelse. Med vinter i Spania og sommer i Surnadal er det vanskelig å si seg uenig - så lenge været er godt.
Bjørn og Kira er nesten som surnadalinger å regne.