- Det bli så toille at det bli frøktele gøittj

- Målet var å ha åpent til 2. påskedag. Det målet har vi nådd, smiler Haugen.

Ikke var det vits i å holde åpent lenger heller. Allerede dagen etter hadde det dukket opp barflekker i løypa på grunn av sterk vind og regn. Polden kaller det iskald beregning. Siden åpningen 4. juledag og de påfølgende 76 driftsdagene har gamle som unge fra Surnadal, Rindal, Molde, Tingvoll og Kristiansund – for å nevne noen – vært innom anlegget. Alder ingen hindring. Polden kan opplyse om at de besøkende er alt fra tre til 73 år.

- Vi setter stor pris på at folk kommer langveisfra, og at de er positive og sprer gode ord om oss videre. Det er også et godt tegn når hyttefolk kjøper årskort. Da har de trua, sier Haugen.

Trua er det mange som har hatt, og med trua kommer oppmerksomheten. Polden tør påstå at han er ansatt på Surnadals mest "medfulgte" arbeidsplass.

- Det tolker vi positivt. Folk ønsker bare godt og er oppriktig interesserte i at det skal gå bra – ellers hadde de ikke spurt, påpeker Polden.

Nye snøkanoner og nytt billettsystem

Selv om begge to har vært medvirkende i alpinanlegget tidligere sesonger ble denne nylig avsluttede sesongen en ganske annen, takket være snøkanonenes ankomst.

- Vi visste jo ikke hva vi gikk til, spesielt når det gjelder snøproduksjon, så lærekurven har gått rett opp, forteller Haugen.

Snøkanonene har produsert snø i 8 døgn. Det har vært svært varierende forhold, både med tanke på temperatur og luftfuktighet. Lave temperaturer og lav luftfuktighet gir naturlig nok de beste forholdene.

- Vi ble fortalt at luftfuktigheten ville ha stor påvirkning på snøproduksjonen, men vi ante ikke at den ville ha så stor påvirkning, smiler Polden skjevt. Han legger til at påvirkningen fra de lokale klimaforholdene gjør det så å si umulig å eksempelvis dra til Oppdal for å lære om snøproduksjon.

Såpass lokale er påvirkningene at det tidvis har vært store temperaturforskjeller også inne på selve anlegget. Tidvis har forskjellene vært oppe i hele syv grader, noe som har ført til at kun de øverste lansene har kunnet produsere snø.

- Dette førte til at mange stilte spørsmål ved hvorfor snøkanonene ikke kjørte nederst i anlegget, forteller Haugen.

Det nye elektroniske billettsystemet fra El-Watch har også fungert utmerket. Haugen skryter både av systemet og av den upåklagelige oppfølgingen de har fått fra El-Watch.

Foto: Silje Ranes. Fra Surnadal Alpinsenters hjemmeside.

Ikke alene om jobben

Haugen og Polden innrømmer at de er fryktelig dårlige både på selvskryt og det å ta imot skryt når undertegnede henviser til styreleder Harald Bredesens uttalelser i Tidens Krav tidligere i uken. Driftsduoen foretrekker snarere å returnere honnøren til en styreleder som har vært mye involvert – kveldstid som dagtid.

- Samarbeidet med Bredesen har vært godt. Styret skal ha all skryt for det arbeidet de har lagt ned, og vi setter stor pris på å ha fått så stor tillit og støtte til avgjørelsene vi har tatt på driftssiden, sier Haugen og Polden. – Vi har lyttet til enkelte innspill, men vi har også stolt mye på egne erfaringer og meninger.

I tillegg vil de fremheve alle de andre som utgjør det utvidede driftsapparatet.

- Det er et stort driftsapparat som vi er dønn avhengige av: skipatruljer, snøleggere, kioskpersonalet og frivillige har ofte stått på døgnet rundt, forklarer Haugen.

Samarbeidet med Alpingruppa i Surnadal IL har også hatt stor betydning. Det at 50-60 barn deltar på treninger og renn er viktig rekruttering til bakken.

Det legges ikke skjul på at det har vært mye arbeid og aktivitet til alle døgnets tider, men Haugen og Polden er også tydelige på at dette er noe de har ønsket veldig sterkt. Et ønske om å skape positivitet rundt alpinanlegget har gjort at de mange timene har vært lystbetonte. Den sosiale biten og det gode miljøet blant de mange bidragsyterne har betydd mye.

- Det har vært vanskelig å dra hjem. Det bli så toille at det bli frøktele gøittj, smiler Polden.  

Positivt tilbud

- Vi synes det er viktig å se på hvilket positivt tilbud dette faktisk er for lokalsamfunnet, fremhever Polden. - Folk i bygda bruker anlegget flittig, og er tydelig glade for at tilbudet eksisterer.

- Anlegget er åpent for alle. Man trenger ikke være tilknyttet en klubb eller lignende for å benytte seg av det, og det får folket ut så man ikke bare blir sittende hjemme, fortsetter Haugen. – Vi ser det på de som har vært her, og på hvor mange ganger de har vært her. De har hatt det artig! Og på tross av lite snø, i år som i fjor, har vi klart å gjøre det beste ut av det.

- Vinteren tatt i betraktning synes jeg vi har gjort det godt, istemmer Polden.  

Nå er det bare demontering av heiskroker som gjenstår, og Haugen og Polden kan dermed se frem til noen måneder med alpinfri. Men de har begge en mistanke om at savnet etter snøen kommer til å melde seg ganske snart, og med savnet kommer også håpet. Med en god sesong i ryggen og en begynnende stabilitet i driften er det lett for Haugen og Polden – og mange med dem – å håpe på videre utvikling av anlegget.