Spennende foredrag om store rovdyr

Stor interesse etter TV-debatten

Halvor Sveen er blant annet kjent for dokumentarfilmen "Gaupejakt". Han er også kjent for sitt engasjement i rovdyrpolitikken. I januar deltok han i en debatt om rovdyrpolitikk på NRK TV. Han har reist rundt i store deler av landet med sitt foredrag "Møter med de fire store". Han forteller at han har fått ekstra mange henvendelser etter at han deltok i NRK-debatten. Hittil i år har han holdt over 30 foredrag om de store rovdyra og om rovdyrpolitikken i landet.

Har filmet mye bjørn

Sveen har mange filmopptak av bjørn. Han forteller at han tok sitt første bilde av bjørn allerede i 1989, og i 2004 lyktes han for første gang å få til et godt filmopptak. Han innledet med å vise 9 dager gamle opptak av bjørn som spiser på en elgskrott. Han viste også andre ferske filmopptak med bjørn, filmet på hans egne hjemtrakter. 

Han forteller at han som oftest ikke har med seg gevær når han er ute og filmer bjørn. Dette er med hensikt, Man må utvise forsiktighet, og ikke bli for tøff i møte med bjørnen. Men han forsikrer at bjørnen er sky, og mye mer redd for oss enn vi er for den. Så man trenger ikke å være redd for bjørn når man er ute og plukker bær.

Observasjoner av rovdyr og rovdyrspor må dokumenteres

Sveen er opptatt av at observasjoner rundt om i landet i størst mulig grad bør registreres og dokumenteres. Dette fordi han mener at de offisielle rovdyrtallene i Norge er alt for lave. Ved å dokumentere observasjoner av dyr og spor kan man etter hvert bevise hva som er de reelle tallene.

Sveen driver facebooksiden "Bilder/observasjoner  av rovdyrspor i Hedmark". Denne nettsiden er kun for observasjoner, og diskusjoner er ikke tillatt.

- Den som slenger med leppa der, blir blokkert, sier han.

Kritisk til rovdyrforvaltningen

Sveen viste også film av jerv, gaupe og ulv. Det er særlig myndighetenes håndtering av ulven i Norge han er skeptisk til. Han mener at ulven har blitt vår tids "gullkalv".

- Uansett hvor mye galt ulven gjør, så er det visst sauebøndene og jegerne sin skyld, sier han.

Sveen mener at det er meningsløst å ta vare på ulven i Norge. Det er langt fra en utrydningstruet art på verdensbasis. Han mener at vi ikke har behov for å ha ulv i Norge, og er svært kritisk til forvaltningen av arten. Han viste til flere eksempler som begrunnelser for sitt syn.

Han fortalte at han selv en gang opplevde å bli angrepet av en ulv som var ute etter hunden hans. Han hadde da nærkontakt med ulven i ca ett minutt før han klarte å skremme den bort.

Han har hatt kamera på jakthundene sine, og han viste en film der en elghund møter en ulv. På filmen ser man at hunden ikke er redd for ulven. Ulven virker underdanig i begynnelsen, men så går det plutselig til angrep. Ulven får kameraet i kjeften da den biter til, og da avbryter den angrepet. Det var altså kameraet som reddet hundens liv. Denne filmen finner du ved å søke på Halvor Sveen på Youtube.

Det finnes flere eksempler på dokumenterte drap av husdyr, og skader på husdyr, som forties av myndighetene, mener Sveen. Han viser film av ulv med GPS-sender, der dyret tydelig er i dårlig forfatning og har smerter, sannsynligvis pga for stramt halsbånd. Han mener at innavl er et problem i ulveflokkene, og at det foregår utplassering av dyr med "verdifullt genmateriale". Han viste også bilder av det som ser ut til å være ulvehybrider, og han mener å ha grunnlag for sin påstand om at slike dyr er blandet inn i ulveflokker i Norge.

I et svensk dokument fra 1970-tallet omtales avl på ulv i fangenskap i Sverige på den tida. Ulven var da, i følge dokumentet, praktisk talt utryddet i Norge og Sverige. I det samme dokumentet anbefales det å gjeninnføre ulv i Sverige, og da helst i det nordlige Sveland og sørlige Norrland. Dette er det samme området som er kjerneområde for ulv i dag. Sveen mener at denne plasseringen neppe er tilfeldig, og at det er lite sannsynlig at ulven har vandret helt ned dit fra Finland, på egne bein, og valgt dette området selv.

Sveen opplever at det er svært vanskelig å nå fram med sitt syn i media, men han vil bruke Facebook og andre kanaler for å nå fram med sitt budskap.

Han avsluttet med å vise film av løshundjakt på elg, og forklarte litt om hvordan man lærer hunden å bli en god jakthund.

Halvor Sveen fikk Rindalsvotter i gave fra Ingrunn Snuruås i Lomunda grendahus.

Gauperegistrering - nå også i Rindal

Etter foredraget tok Øyvind Holte ordet. Han fortalte om et prosjekt med registering av gaupeaktivitet i Surnadal og nærliggende kommuner, som han selv var med å ta initiativ til for over 10 år siden. Nå har de også blitt med i et registreringsprosjekt i regi av NINA, og har dermed fått satt opp flere viltkamera for å registrere gaupene i området. 

Individene av gaupe kan kjennes igjen på bilder, bl.a. pga at alle gauper har litt ulike tegninger i pelsen. Ut fra dette kan man over tid finne ut hvor mange dyr det er i området.

Typisk adferd for gaupe er at de blant annet går over bruer, over planker som ligger over ei grøft o.l., forklarte Øyvind Holte. Om den passerer ei løe vil den gjerne gå under løa og kikke, og kanskje går den også inn i løa om det er en åpning.

Gaupa kan være en fare for sau, men ikke nødvendigvis. Enkelte individer tar sau. Men gaupa lever hovedsaklig av rådyr.

Øyvind Holte oppfordrer også nå rindalingene til å notere tid og sted når de observerer gaupe eller gaupespor. Sett gjerne opp viltkamera også. De som ønsker å bidra i prosjektet med NINA kan ta kontakt med Øyvind Holte eller Roger Meås i NINA.