Til Halsa på jakt etter alveldens gåte
Alveld
er en ”barnesjukdom” hos sau, en fototoksisk sjukdom som fører til at lamma gjennom beiting får i seg giftstoffer som medfører overfølsomhet overfor lys og leverskader. Enkelte somre er sjukdommen årsak til store lammetap, og vi snakker om alveldår, mens den i andre beitesesonger opptrer svært sporadisk. Hva skyldes dette?
Ivar Mysterud er professor i biologi ved Biologisk Institutt i Oslo. Han har vært biolog i 50 år og har i mer en 10 år av disse forska spesielt på alveld.
Rome
I lang tid trodde en at planten rome (Narthecium ossifragum) var årsaken til denne myteomspunne sjukdommen. Men etter et prosjekt i Halsa, der en saueflokk ble inngjerdet i et område med spesiell tett bestand av rome, der sauene så å si ble tvinga til å beite på planten over lang tid, har en gått bort fra dette. Det viste seg nemlig at ingen av disse sauene i etterkant viste tegn på alveld.
Cyanobakterier i biofilm
I dag har en konsentrert seg om å forske på snøkrypemose (Anthelia juratzkana),( Snøkrypemosen er den sleipe mosen du gjerne sklir i når du ferdes i fjellet) eller nærmere bestemt slimet, eller biofilmen på undersida av denne mosen. Denne biofilmen er full av mikroorganismer, blågrønnalger eller cyanobakterier som er svært giftige, og avsig fra slike områder kan også infisere drikkevatnet. Det er her gåten ligger, tror Mysterud. Men hvilken av bakteriene i denne biofilmen er skyld i sjukdommen?
Fra feltet på bildet over har en nå over tid tatt ”slimprøver” og sendt til analyse, bakterier har vært isolert og dyrka over lang tid. Prøvene viser at dette materialet er svært leverødeleggende. I dette miljøet vokser også planten vassrome. Kan den være en medvirkende årsak?
Mysterud fortsettter sin utrettelig sin forskning og håper at en om ikke alt for lang tid vil lykkes med å finne ut akkurat hvilken av disse giftbakteriene som utvikler alveldsjukdommen. Neste utfordring blir å finne en medisin som ”tar” bakterien, kanskje i form av en kapsel som kan gis til lamma ved beiteslipp og som varer hele beitesesongen.
Det skal i alle fall sies at Ivar Mysterud er ingen ”tørr professor”. Med stor innlevelse og iver fikk han et særdeles slimete og sleipt stoff til å virke fengslende for tilhørerne.
Ivrig diskusjon
Flere rindalinger deltok på turen. Ivar Vullum i midten er kjentmann
Turen starta ved Botnavatnet , gikk langs vatnet og opp i fjellet det Mysterud holdt sin forelesning, før den endte opp ved Botnasetra (øverst til høgre på bildet), der det ble servert velsmakende rømmegrøt og spekemat, kaffe og kaker.
På setervollen fikk deltakerne en interessant orientering om seterlivet på Botnasetra og omliggende setrer i eldretider ved Guri Sæter Otnes(i blå genser).
Les Ivar Mysterud: Alveld, historikk, forskning og status
Alle foto: Anne Skjølsvold