.png)
Møre og Romsdal Bondelag om Statens tilbud:
Overraskende og provoserende
- Statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger er provoserende og overraskende lavt, sier fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik. Tilbudet som ble lagt fram 5. mai tar ikke hensyn til Stortingsflertallets signaler fra oppgjøret i fjor. Karlsvik tror det blir særdeles krevende å få til en avtale. Faglagene vil nå bruke de nærmeste dagene til å studere tilbudet grundigere.
Inge Martin Karlsvik konstaterer at statens tilbud ikke svarer på landbrukets krav om økte inntektsmuligheter for å øke norsk matproduksjon. Kravet fra jordbruket legger opp til å redusere inntektsavstanden mellom bonden og andre grupper i samfunnet gjennom inntektsmuligheter på 24 200 kroner per årsverk. Regjeringa kutter nå dramatisk i overføringene og tilbyr i underkant av 6 000 kroner per årsverk, noe som er 10.000 kroner mindre enn andre yrkesgrupper.
Skaper stor frustrasjon
Bondelagets fylkesleder er redd for at statens tilbud skaper stor frustrasjon hos bonden. Det sender et klart negativt signal til næringa.
- Stortingets flertall har gitt landbruket en klar bestilling om å produsere mer mat på norske jorder og beiter. Vi tar det på alvor i vårt krav. Jorda er spredt over hele landet, og for å kunne utnytte den, prioriterer vi økt lønnsomhet for et mangfold av både mindre og større gårdsbruk. Med dette tilbudet vil bonden bli hengende enda mer etter andre i samfunnet. Regjeringa vil bruke mindre penger på bruk av beite og prioriterer heller 20 millioner kroner til rydding av veikanter. Det er en falliterklæring å erstatte beitende dyr med kantklippere.
Jordbruket prioriterer økt kornproduksjon og klimatiltak i kravet. Kornbøndene ligger ikke an til å få noen inntektsvekst, og regjeringa bruker bare småpenger på klima. Korn er avgjørende for å øke selvforsyningen fordi det brukes direkte til mat.
Endrer norsk melkeproduksjon
Regjeringa foreslår å redusere antallet regioner for omsetting av melkekvoter fra 18 til mellom sju og ni. Dagens regioner følger fylkesgrensene, og er avgjørende for å sikre melkeproduksjon i hele landet.
Inge Martin Karlsvik mener forslaget fra staten vil bety en dramatisk omlegging av melkeproduksjonen. Når regionene blir så store som foreslått, vil melkeproduksjonen sentraliseres. Heller ikke her har regjeringa tatt innover seg de klare beskjedene fra flertallet på Stortinget om å opprettholde melkeproduksjonen i hele landet.
Fakta:
- Jordbrukets krav har en ramme på 950 millioner kroner hvor 380 millioner er økte inntektsmuligheter i markedet og 490 millioner kroner er økte budsjettoverføringer.
- Regjeringen tilbyr en ramme på 90 millioner kroner. Rammen betyr et reelt kutt i overføringene på 110 millioner kroner og økte inntektsmuligheter i markedet på 190 millioner kroner.
- For å redusere inntektsavstanden mellom bonden og andre grupper i samfunnet la kravet opp til inntektsmuligheter på 24 200 kroner per årsverk.
- Tilbudet fra staten betyr i underkant av 6 000 kroner per årsverk. Det er 10 000 kroner mindre enn hva andre grupper får i 2016.
- Kravet fra jordbruket tar utgangspunkt i en kronemessig lik inntektsutvikling sammenliknet med andre grupper. Prosentvis utvikling vil ikke bidra til å redusere avstanden siden bondens inntekt i utgangspunktet ligger lavt.
