Oddvar Mikkelsen ny Bondelagsleiar

Det skriv Møre og Romsdal Bondelag i ei pressemelding søndag.

Fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag vart halde i Molde 4. og 5. mars, og samla 75 utsendingar og gjestar. Den nye fylkesleiaren Oddvar Mikkelsen er 41 år, og driv med mjølkeproduksjon i samdriftsfjøs på heimgarden i Surnadal. Han var frå 2008 til 2014 leiar i Surnadal Bondelag, og har det siste året vore styremedlem i Møre og Romsdal Bondelag.


Det nye fylkesstyret i Møre og Romsdal Bondelag. Frå venstre: Petter Melchior, Norddal, nyvalt fylkesleiar Oddvar Mikkelsen, Surnadal, Odd Bjarne Bjørdal, Ørsta, nestleiar Gunnhild Overvoll, Stranda, Vegard Smenes, Averøy og 1. vara Marte Halvorsen, Halsa. (Foto: Arild Erlien).

Gunnhild Overvoll, Stranda, er attvalt som nestleiar. Odd Bjarne Bjørdal, Ørsta og Vegard Smenes, Averøy, kom inn som nye styremedlemmer, medan Petter Melchior, Norddal, ikkje var på val til styret i år.

Anne Katrine Jensen, Gjemnes, hadde takka nei til attval etter 11 år i styret, og Odd Helge Gangstad gjekk ut av styret da han vart valt til Midsund-ordførar i oktober.

Som nye varamedlemmer til fylkesstyret i Bondelaget er valt Marte Halvorsen, Halsa, Rita Dyrnes Flatvad, Sunndal og Tore Våde, Volda.

190 deltok på konferanse

Som ein del av fylkesårsmøtet vart det på dagtid fredag halde næringskonferanse for heile landbruket i Møre og Romsdal med 190 deltakarar. Gaute Grøtta Grav frå Rauma og Farmen på TV2 var ein av innleiarane saman med styremedlem i Norges Bondelag, Arnstein Røyneberg, og styremedlem i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Oddvar Vigdenes. Bøndene Marte Halvorsen, Halsa, Eystein Opdøl, Sunndal og Magnhild Vik, Rauma, beskrev på ei god måte situasjonen sett frå grasrota. Korleis aukar vi matproduksjonen i Møre og Romsdal vart teke opp av Rose Bergslid i Nibio, Sverre Heggset i Landbruk Nordvest og Christian Anton Smedshaug frå Agri Analyse. Politikarar frå seks parti avslutta konferansen med diskusjon om korleis vi motiverer bøndene til framleis innsats og korleis vi rekrutterer ungdommen inn i næringa.


 

Uttale vedteke på årsmøtet i M&R Bondelag 4.- og 5. mars 2016:

Noreg treng bonden

Norsk landbruk har dyrehelse og matkvalitet i verdstoppen. Landbruk over heile landet gjev samfunnet mange fellesgode. Bønder, levande bygder, dyr på beite, seterdrift, lokalmat og verdifullt kulturlandskap gjev store ringverknader til mange næringar, mellom anna til den store turistnæringa på vestlandet.

Kravet om effektivisering er stort. Men Noreg har ei utforming, eit kostnadsnivå og eit klima som gjer mykje av jordbruket vårt krevjande å drive. Verknaden er intensivering og sentralisering til dei beste jordbruksområda.
I dette biletet taper den typiske vestlandsbonden. Det blir færre bønder som driv gardane og arbeidspresset aukar. Dette kan få konsekvensar for dyrevelferd og matkvalitet. Etter kvart vert trivsel og bulyst sett på prøve.

Frå år 2000 har om lag 75 000 dekar jordbruksareal gått ut av drift i Møre og Romsdal, eit areal tilsvarande alt jordbruksareal i dei store jordbrukskommunane Fræna og Eide. Når stadig færre bønder skal drive meir effektivt, er konsekvensen at tungdriven jord og verdifulle beitelandskap går ut av drift. Dette har vi ikkje råd til.

Jorda er den viktigaste ressursen i landbruket. Landbruket treng investeringsmidlar som gjer det råd å gjere investeringar tilpassa ressursane på garden. Dagens politikk gjer det ikkje økonomisk lønsamt å investere på det typiske vestlandsbruket.

På tross av dette trur regjeringa og stortinget at vi kan auke matproduksjonen på norske ressursar med stadig færre bønder. Som Ivar Aasen sa: «Nei, vesle vitet det rekk ikkje til».

Noreg treng bonden.

Inge Martin Karlsvik

Leders tale fylkesårsmøtet 2016 i Møre og Romsdal Bondelag

Ordstyrer og Gode årsmøte.

Det er med en ikke så liten grad av vemod jeg tar fatt på min siste årsmøtetale til Møre og Romsdal Bondelag. Siden 2001 har jeg deltatt på disse møtene. Først som lokalagsleder og utsending. Siden som styremedlem, og de siste 6 åra som leder.

Møre og Romsdal bondelag prøver å bygge samholdet i fylket.

Fylkesbondelager ser at det er viktig at landbruket og landbruksfamilien i fylket står sammen og jobber mot feles mål. I lang tid har fylket blitt dratt i to retninger. Landbrukssamvirket har orientert seg henholdsvis mot Vest- og Midt-Norge. Det samme har flere andre organisasjoner gjort. Bondelaget har vært en av de svært få organisasjonene som har hatt hele fylket som virkefelt. Av og til har det føltes som om det kun var vi og fylkesmannens landbruksavdeling som jobbet for alle bønder i Møre og Romsdal.

Heldigvis har dette endret seg, Felleskjøpet er samlet etter at Nordmøre og Romsdal gikk inn i Agri. Tine har også gjort grep siste året og samlet fylket. Dette tror jeg er viktig og riktig.

Skal landbruket nå opp i bevisstheten til fylkeskommune, fylkesmann, politikere med flere, så er det viktig at vi står samlet og taler en felles sak. Her har vi mye å lære av Trøndelagsfylkene som virkelig har fått satt landbruket på dagsorden.

Vinterens pågående debatt om kommunereform vil også påvirke Bondelaget.  Lokallag vil etter hvert få nye geografiske områder å forholde seg til. Samarbeid mellom lag, og kanskje etter hvert sammenslåing innenfor de nye administrative grensene vil bli et diskusjonstema. Enkelte kommuner snakker også om å søke sammenslåing over fylkesgrensene. Det vil kanskje gjøre at enkelte store lokallag på Nordmøre vil kanskje i framtiden måtte gå over til Sør-Trøndelag Bondelag, eller mest sannsynlig et felles trøndersk bondelag. Personlig tror jeg landbruket lengst nord i fylket har mye mer tilfelles med resten av Møre og Romsdal enn hva det har med de brede bygdene rundt Trondheim, Innherred, Namdalen osv.

Vi vet og at store jordbruksbygder sør for oss diskuterer en overgang /sammenslåing med kommuner i Møre og Romsdal.

Etter hvert ser det ut som vi også vil få en regionreform, der vi vil ende opp med landsdelsregioner. Bondelaget vil da selvsagt måtte følge de politiske administrative regionenes grenser. Med andre ord færre «fylkeslag». Dette tror jeg ikke vil styrke landbruket, i og med at vi da blir færre tillitsvalgte til å tale bonden og landbrukets sak.

Vestlandet

Utviklingen i landbruket på Vestlandet er ikke bare lystig lesing. Husdyrtallet og arealet går ned. I Møre og Romsdal har vi et stort potensiale for å ta ut mange flere forenheter med grovfor. -mye areal er marginalt drevet, og mye areal er på veg ut av drift. Med tanke på den store mangelen på storfekjøtt, er det viktig at vi kjenner vår besøkelsestid. Her er det et stort inntektspotensiale som ligger. Det er viktig at vi utnytter denne sjansen.

Skal vi få det til er det likevel en del økonomiske virkemidler som må legges til rette. Det må lønne seg å ta arealene i bruk.  Mange peker på at da er store arealtilskudd løsningen. Fylkesbondelaget mener dette ikke er noen god løsning. Store arealtilskudd stimulerer ikke til høge avlinger, men til å ha mye areal. Dette er ikke med å styrke legitimiteten til ordningene.

Vi mener derimot distriktstilskudd er en mye bedre måte å treffe målrettet på. Ved at produksjon blir mere lønnsom vil også grovfor av god kvalitet og mengde bli etterspurt.

Det blir hevdet at vi holder på å få en rekanalisering av husdyr bort fra Vestlandet og over til kornområdene på Østlandet.

At god matkornjord blir brukt til å dyrke gras på er ikke bra, likevel er det langt alvorligere det som skjer i distriktene. For mens kornjorda går over til gras i sentrale strøk, så går grasarealene over til kratt i distrikts-Norge. Da er de tapt som arealer for matproduksjon.

Mange peker på at løsningen på dette er å heve kornprisen.

Ja, dette vil gjøre noe med konkurranseforholdet mellom gras og korn i sentrale strøk. Det vil bli mindre lønnsomt å gå over til gras.

Men- Det vil ikke få en eneste bonde i distrikts-Norge til å satse på noe som helst. Ingen 25-årig odelsjente på Møre sier at nå bygger jeg ut fjøset pga at kornøkonomien på Østlandet er bedret. Mener vi alvor med kanaliseringspolitikken, så er det ikke nok å bare se på korn-siden. Husdyrøkonomien i distriktene må bedres betydelig, ellers går disse arealene tapt for alltid.

Kanaliseringspolitikken med fordelingen med husdyr i distriktene og korn der det er mulig å dyrke dette er en av bærebjelkene i landbruket. Vi er gjensidig avhengig av hverandre.

Dessverre ser jeg tendenser til at mens husdyrbonden er villig til å gi kornbonden en  god pris for kornet, så er ikke alltid korndistriktene villig til å prioritere å bruke midler på husdyrprodusenten i fjord-  og fjellbygdene.

Lausdriftskravet

Under høstens årsmøterunde var vi i styret ute i nesten samtlige lokallag. Et av temaene vi der brakte opp var løsdriftskravet som for de fleste slår inn i 2024.

Meningene rundt om i fylket var delte og til dels sterke. Likevel var det en tydelig overvekt som var skeptiske til kravet og ønsket det utsatt. Når vi fikk inn svarene etter høringsrunden ble dette enda tydeligere. Lokallagene så ikke lyst på at alle båsfjøs må bygge om til lausdrift innen 2024. Fylkesbondelaget valgte på bakgrunn av dette å anbefale at lausdriftskravet ble utsatt eller fjernet.

Av godt og vel 800 fjøs i Møre og Romsdal er ca 500 båsfjøs. Om vi tenker oss at ombygging/nybygg av alle, i et tenkt tilfelle der alle bygger om, disse vi ligge på et snitt på 4 millioner, så vil dette utgjøre over 2 mrd kroner. Det er veldig mye penger å bruke i ei næring som sliter med kapitaltilgangen.

Norges Bondelag gjorde før jul et vedtak som sier at de vil holde fast på løsdriftskravet. Forutsetningen er da at det kommer en snarlig og betydelig investeringspakke som muliggjør også utbyggingen på mer moderate bruksstørrelser. Dette er et krav vi i fylkeslaget godtar. Ballen ligger nå hos den blå-blå regjeringen.

Man kan alltids diskutere dyrevelferd i bås og lausdrift og så videre, men forbrukere og vil uansett ha vanskelig for å henge med på en slik teknisk krevende diskusjon. Det er helt klart at  næringa vil mest sannsynlig bli framstilt og sett på som bakstreversk og lite opptatt av dyrevelferd.

Det som dessverre er helt sikkert er at en gjennomføring av kravet vil føre til at mange velger å hoppe av lasset. Hvor mange av fylkets 500 båsfjøseiere velger å bygge om eller bygge nytt?

Uansett er jeg sikker på at dette blir tidenes største rasjonalisering av norsk melkeproduksjon.

De blå-blå sin rasjonaliseringspolitikk vil bare være en lett bris i sammenligning.

Framover.

Norsk landbruk opplever faktisk ei medgangsbølge på tross av at vi føler at vi sliter med regjeringen. Med dette mener jeg at forbrukere og folk flest har et stadig mer positivt inntrykk av næringa, og ikke minst bonden. Det å identifisere seg med bonden er trendy. Frp-minister og brudd i forhandlingene har gitt oss mye publisitet. Bruddet med de rød-grønne for 4 år siden var, etter min mening, noe av det taktisk klokeste vi har gjort. Politikerne fikk se at vi hadde folket med oss. At velgerne var opptatt, ikke først og fremst av landbrukspolitikk, men hvordan maten blir produsert.

Norges største parti, AP, har etter dette snudd om på landbrukspolitikken. Fordi de ser at folk bryr seg. Det er ikke uten grunn at en så profilert politiker som Storberget velger seg landbruk som arbeidsfelt.

Det at folk bryr seg skal vi utnytte, men det medfører også at vi må tåle å bli gått etter i sømmene.

Vi må ha et landbruk vi kan stå inne for. Det gjelder miljø, klima, bærekraft, hvordan vi behandler være ansatte, dyrevelferd osv.

Dette er noe som er veldig bra å ha i ryggen inn mot årets jordbruksforhandlinger. De blir tøffe. Vi har fått en ny minister som virker som en veldig hyggelig ung mann, men politikken er den samme.

Derfor er det veldig viktig at vi skjerper oss. Her må vi stå samlet og bygge lag. Det blir krevende, men dette skal vi klare. Ikke minst på grunn av dere i lokallagene. Det er dere som er de viktigste i Norges Bondelag.

Lykke til alle sammen!!