Geologisk aktivitet på Igltjønna

I løpet av vinteren 2012/13 har det vært mye underlig aktivitet på isen på Igltjønna. Desember 2012 utførte NGU (Norges Geologiske Undersøkelse) lodding for å finne maksimalt vanndyp i bassenget. I tillegg ble det kjørt georadar på slede over isen for å bekrefte denne dybden og for å mulig avdekke lagdeling og strukturer i sedimentene i tjønna. På bakgrunn av denne informasjonen hentet vi i mars og april opp borekjerner fra bunnen av den dypeste delen av Igltjønna. Myrer og innsjøer er naturlige historiearkiv og ved å studere sedimentene i slike basseng kan vi avsløre hendelser i områdets kvartærgeologiske historie ...

Kvartærtiden omfatter de siste 2,5 millioner år og er den yngste perioden i vår geologiske historie. Tiden karakteriseres av store klimasvingninger med mange istider og mellomistider. Under istidenes maksimale utberedelse var om lag hele landet dekket av is. Tyngden av ismassene presset jordskorpa flere hundre meter ned i mantelen i mange områder, og på grunn av at den påfølgende landhevingen foregikk langsomt og at havet gradvis fikk tilbake vannet som hadde vært bundet i de store ismassene, ble deler av landet oversvømt av havet da isen trakk seg tilbake. I Rindal finner vi spor etter høyeste tidligere havnivå (marin grense) nord for Igltjønna på elveslettene langs elva fra Grønlivatnet og i sør på flatene rundt Rindal kirke. Disse flatene ble dannet da store, slamførende smeltevannselver fra breene ble avsatt og planert med havet.

Igltjønna (~148 moh) ligger omtrent på høyde med områdets marin grense (~150 moh). Vi kan dermed anta at havet, og senere tidevannet, har vært inne i tjønna i en kort periode, noe som gjør den interessant for oss geologer. Ved å identifisere og datere (¹⁴C-metoden) fossiler på strategiske steder i kjerneprøvene, kan vi blant annet avgjøre når området dukket frem fra storisen, når havet strømmet inn i bassenget og når landhevningen avsnørte tjønna fra havet.

Et annet spennende synspunkt er at vi forventer å finne et 12,000 år gammelt askelag i sedimentene. Denne askeskyen kom i likhet med utbruddet i Eyjafjallajökull i 2010 fra Island. Forskjellen er at denne gamle, mye større skyen resulterte i et synlig askelag over store deler av Nord-Europa, et lag vi i dag kan identifisere visuelt i dybden av enkelte sedimentkjerner. Hadde dette utbruddet inntruffet i dag ville det gitt en hel ny dimensjon til 2010s trendbegrep askefast ...

Måten vi tar borekjerner på er regelrett å banke en sylinder ned i sedimentene på bunnen. Disse blir deretter fraktet forsiktig til laboratorium, hvor de gjennomgår en rekke analyser med hensyn til miljø, kornfordeling, kjemisk innhold, og lignende. De 6 meterne med sedimentprøver vi tok opp fra Igltjønna gir oss forhåpentligvis data til å tolke den kvartærgeologiske utviklingen i Rindal. Bildet viser geologer i sving på tjønna i vinter. Eksempel på boreprøve under.

Slike data er viktig for å forstå den regionale utviklingen etter istiden, da man har svært få holdepunkter når det kommer til tidlig landskapsutvikling i disse områdene. Deler av Trollheimen antas å ha vært isfritt relativt tidlig mot slutten av siste istid, men hvor tidlig er man ikke sikker på. Flora og fauna rykket tidlig inn i områder som isen etterlot seg, og hvor det fantes byttedyr var ikke mennesket langt etter ... Igltjønna kan derfor representerer en liten, men viktig puslespillbrikke i forståelsen av landskaps- og bosettingsutvikling i området.

-  Så får vi håpe feltarbeidet gir oss gode data, slik at vi evt. kan sette opp en plakat ved tjønna senere, sier Fredrik Høgaas til slutt til Trollheimsporten.

Mer om Igltjønna (Iggeltjønna) kan man for eksempel finne i Rindal Vels Jubileumshefte fra 2000, hvor geolog Fredrik Løset har skrevet om tjønnas historie. Igltjønna er også omtalt i Styrkår Brørs' "Svorkahistoria - Da strømmen kom til Halsa, Rindal og Surnadal" fra 2004.

Etablering av riggen ute på Igltjønna ...

"E6" over isen; Det tunge utstyret ble fraktet fra parkeringsplassen til borepunktet ved hjelp av tralle. Denne dagen i april hadde vi noe overvann, men istykkelsen var fremdeles rundt 80 cm.