.png)
Reisebrev fra gamle til nye Trollheimsporten
Peru en drøm - 2009
- Vi har hatt en kjempetur og Peru med Machu Picchu har lenge vært en drøm. Nå ble drømmen realiser, forteller Aud G. Helgetun til Trollheimsporten. Her kommer reisebrevet fra den 13 dager lange turen til Peru. Foruten Aud var Målfrid Romundstad Nergård reisefølge fra Rindal. Sjå reportasjen og de flotte bildene - fra 2009 - og dette er det andre reisebrevet av tre i dag som oppgraderes fra gamle Porten.
Fra før er reisebreva for 2004 og 2005 kommet på plass fra gamle til nye Trollheimsporten. Klikk på linkene! Dette stoffet finne du under Reisebrev når du klikker På Porten på den grå menylinja når du er på Hovedsida. Vi har oppdatert 2006, 2007 og 2008 med nye reisebrev. 2009 er det siste året med reisebrev fra gamle Trollheimsporten. Med det avslutter vi serien - to reisebrev først for ei uke siden og deretter de tre siste om i dag. God fornøyelse! Reisebrev fra 2010 og 2011 finner du ved å klikke på linkene - alle ligger på nye Trollheimsporten under Reisebrev under På Porten på den grå menylinja, når du er på Hovedsida.
Har du kommentarer eller noe å melde om til dette - er det bare å bruke: redaktor@trollheimsporten.no. Skal du ut og reise - send oss gjerne et reisebrev: redaktor@trollheimsporten.no.
For å ta konklusjonen først : Peru er et helt fantastisk land å reise til med alt det forskjellige det har å by på. Ved kysten er det ørken, Andesfjellene i høyden og Amazonasjungelen lengst inne i landet.
Den særegne indianske kulturen med sine tradisjonelle drakter og flotte håndverk lever side ved side med det som spanjolene brakte til landet. Peru har en unik kultur og er sånn passe korrupt etter søramerikansk standard. Følg reisebrevet med bildene nedenfor. Reisefølget var fra heile landet og de var 19 tilsammen. Videre finner du også reportasjen på Reisebrev 2009:
Vi landet i hovedstaden Lima ved kysten og tok videre fly til den gamle inka-hovedstaden Cusco som ligger på vel 3.300 m.o.h. På grunn av trykkforskjellen hadde Pollyposen fått form som en ball, og det var så roll-on kulene spratt. Det var mye billige varer for oss nordmenn, og etter en større handlerunde fant vi ut at vi skulle ta drosje tilbake til hotellet, det kostet hele 5,- per pers.
Spanjolene kom med katolisismen, men peruanerne beholdt samtidig mange av sine opprinnelige guder, og du kan stort sett tro på hva du vil. Tilpasning var viktig for å formidle budskapet, og vi så en reproduksjon av "Den siste nattverden" med lokale frukter og helstekt marsvin på bordet.
Peru har 1500 ulike potetsorter. De dyrker også mye mais, og får fram to-tre avlinger per år i 3000 meters høyde. Det er få som sulter, men bondeyrket er hardt, og de lever fra hånd til munn. I det rike jordbruksområdet rundt Cusco så vi vel tilsammen fire traktorer.
Til venstre: Inkastien er den gamle E6`en som inkaene brukte, og er en fantastisk tur å gå. Det er en fire dagers tur som ender i den kjente ruinbyen Machu Picchu. Det har vært et veldig arbeid å få laget den med steinlegging av stien, en mengde trapper og også tunneler. Vi lå i telt og sovepose og hadde med bærere og kokker. Vi drakk coca-te, og i høyden ga en pris med cocablader ekstra energi.
Den særegne indianske kulturen med sine tradisjonelle drakter og flotte håndverk lever side ved side med det som spanjolene brakte til landet. Peru har en unik kultur og er sånn passe korrupt etter søramerikansk standard. Følg reisebrevet med bildene nedenfor. Reisefølget var fra heile landet og de var 19 tilsammen. Videre finner du også reportasjen på Reisebrev 2009:
Vi landet i hovedstaden Lima ved kysten og tok videre fly til den gamle inka-hovedstaden Cusco som ligger på vel 3.300 m.o.h. På grunn av trykkforskjellen hadde Pollyposen fått form som en ball, og det var så roll-on kulene spratt. Det var mye billige varer for oss nordmenn, og etter en større handlerunde fant vi ut at vi skulle ta drosje tilbake til hotellet, det kostet hele 5,- per pers.
Spanjolene kom med katolisismen, men peruanerne beholdt samtidig mange av sine opprinnelige guder, og du kan stort sett tro på hva du vil. Tilpasning var viktig for å formidle budskapet, og vi så en reproduksjon av "Den siste nattverden" med lokale frukter og helstekt marsvin på bordet.
Peru har 1500 ulike potetsorter. De dyrker også mye mais, og får fram to-tre avlinger per år i 3000 meters høyde. Det er få som sulter, men bondeyrket er hardt, og de lever fra hånd til munn. I det rike jordbruksområdet rundt Cusco så vi vel tilsammen fire traktorer.
Til venstre: Inkastien er den gamle E6`en som inkaene brukte, og er en fantastisk tur å gå. Det er en fire dagers tur som ender i den kjente ruinbyen Machu Picchu. Det har vært et veldig arbeid å få laget den med steinlegging av stien, en mengde trapper og også tunneler. Vi lå i telt og sovepose og hadde med bærere og kokker. Vi drakk coca-te, og i høyden ga en pris med cocablader ekstra energi.
I midten: Tidligere erfaring med å gå i høyden kom godt med da vi med åndenød og hjertebank sneglet oss opp til stiens høyeste punkt, "Dead Womans Peak", på 4215 m.o.h. Hygiene blir et noe diffust begrep på en slik fjelltur, selv om håndspriten var i flittig bruk. Vi fikk mye og veldig god mat, men hvordan oppvasken foregikk kunne en bare ikke tenke på.
Til høyre: Til slutt var vi til Titicacasjøen hvor vi besøkte de flytende sivøyene og overnattet hos en familie på en av de faste øyene. Vakker solnedgang over Titicacasjøen.
Til venstre: Tidligere erfaring med å gå i høyden kom godt med da vi med åndenød og hjertebank sneglet oss opp til stiens høyeste punkt, "Dead Womans Peak", på 4215 m.o.h. Hygiene blir et noe diffust begrep på en slik fjelltur, selv om håndspriten var i flittig bruk. Vi fikk mye og veldig god mat, men hvordan oppvasken foregikk kunne en bare ikke tenke på. Til slutt var vi til Titicacasjøen hvor vi besøkte de flytende sivøyene og overnattet hos en familie på en av de faste øyene. Vakker solnedgang over Titicacasjøen.
Til høyre: En i følget ble kraftig solbrent og fikk blemmer på føttene. Ni bærere byttet på å bære han på ryggen 1000 høydemeter og 1600 trappetrinn ned til campen,- en imponerende innsats!
En i følget ble kraftig solbrent og fikk blemmer på føttene. Ni bærere byttet på å bære han på ryggen 1000 høydemeter og 1600 trappetrinn ned til campen,- en imponerende innsats!
Det ble mange sterke inntrykk, og for den som er overbevist om å ha vært indianer i et tidligere liv, ble det å komme til Machu Picchu nesten som å komme hjem. Dette er den ultimate tur for den som er mer enn gjennomsnittlig interessert i fjell og stein.
Inkahilsen fra Aud G. Helgetun og Målfrid Romundstad Nergård.
Til høyre: Til slutt var vi til Titicacasjøen hvor vi besøkte de flytende sivøyene og overnattet hos en familie på en av de faste øyene. Vakker solnedgang over Titicacasjøen.
Til venstre: Tidligere erfaring med å gå i høyden kom godt med da vi med åndenød og hjertebank sneglet oss opp til stiens høyeste punkt, "Dead Womans Peak", på 4215 m.o.h. Hygiene blir et noe diffust begrep på en slik fjelltur, selv om håndspriten var i flittig bruk. Vi fikk mye og veldig god mat, men hvordan oppvasken foregikk kunne en bare ikke tenke på. Til slutt var vi til Titicacasjøen hvor vi besøkte de flytende sivøyene og overnattet hos en familie på en av de faste øyene. Vakker solnedgang over Titicacasjøen.
Til høyre: En i følget ble kraftig solbrent og fikk blemmer på føttene. Ni bærere byttet på å bære han på ryggen 1000 høydemeter og 1600 trappetrinn ned til campen,- en imponerende innsats!
En i følget ble kraftig solbrent og fikk blemmer på føttene. Ni bærere byttet på å bære han på ryggen 1000 høydemeter og 1600 trappetrinn ned til campen,- en imponerende innsats!
Det ble mange sterke inntrykk, og for den som er overbevist om å ha vært indianer i et tidligere liv, ble det å komme til Machu Picchu nesten som å komme hjem. Dette er den ultimate tur for den som er mer enn gjennomsnittlig interessert i fjell og stein.
Inkahilsen fra Aud G. Helgetun og Målfrid Romundstad Nergård.
