.png)
Edgars fotoarkiv avsluttes fra 18. januar 2010
Kommunal heder i 1981
Edgars Fotoarkiv finner du her under På Porten (der du også finner mange andre arkivsider - blant anna Willys arkivdykk) når du er på Hovedsida. Sjå også Edgars fotoarkiv 2010, Edgars fotoarkiv 2011 og Edgars fotoarkiv 2012. Dette finner du under Edgars fotoarkiv 4. Sjå også Edgars Fotoarkiv 1, Edgars Fotoarkiv 2 og Edgars fotoarkiv 3! Det er mye å finne fra Edgar Kattem på Trollheimsporten. Utgangspunktet er Edgars Fotoarkiv under På Porten på den grå menylinja når du er på Hovedsida på den raude.
Har du kommentarer eller innspill til dette bruk redaktor@trollheimsporten.no.
Med dette avsluttes mimringa fra gamle Trollheimsporten. Vi gikk på ny plattform og utvidet området vårt 1. februar 2010 og fra da av er alle ivrige lesere med oss.
Trollheimsporten regner med Edgar Kattem fortsetter med sine gamle bilder, der det heilt sikkert er mye å øse av fra et rikholdig fotoarkiv. Vi gleder oss til fortsettelsen! Se også kommentar nederst!
Kommunal heder 1981:
Det var 18. desember, etter årets siste kommunestyremøte, at Rindal kommune bad inn til en sammenkomst på Bolme Pensjonat.
Det var 18. desember, etter årets siste kommunestyremøte, at Rindal kommune bad inn til en sammenkomst på Bolme Pensjonat.
Det var mellom anna utdeling av gullklokker til personer som hadde gjort unna en lang tjenestetid innen kommunen. De som fikk gullklokke var Edvin Børset, Olav Foseide og Gløer Halvorsen. Jeg vet på langt nær alt om disse, men for å begynne med Edvin Børset så hadde han yrkestittelen formannskapssekretær først jeg begynte å følge med i slike ting. Så ble han kontorsjef, og til slutt ble han den første som fikk yrkestittelen rådmann i Rindal kommune.
Olav Foseide var sosialsjef i Rindal kommune. Og så var det Gløer Halvorsen da, han kom til Rindal alt i 1947 og ble "dåktern'n vår" fra da av. Resten om han veit vel de fleste rindalinger vil jeg tru. Dette var en svært ufullstendig beskrivelse av yrkeskarrieren innen Rindal kommune for de tre som fikk gullklokke for 28 år sida. Kan noen fortelle dette mer grundig og korrekt så skriv inn til Trollheimsporten!
Når jeg såg Gløer Halvorsen på bildet kom jeg til å tenke på det første møtet jeg hadde med Halvorsen etter at jeg var såpass gammel at jeg kan minnes det. Det var en kald vinterdag, jeg hadde feber og var såpass dårlig at mor meinte det var best å få lege til å undersøke gutten. Dette var omkring midten på 1950-tallet. Turen til og fra Rindal sentrum minnes jeg ikke noe om, men jeg minnes at mor og jeg kom inn på kontoret til Halvorsen. Han ba mor om å ta av meg klea på overkroppen så han kunne undersøke litt. Det var som sagt kaldt, og mor hadde pakka meg skikkelig inn i varm klede. Ho tok av ytterjakken og en tjukk genser. Og innafor der var det to skjorter (undertrøyer). Halvorsen gjorde sine undersøkelser og slo fast at jeg hadde barnesykdommen "røde hunder". Da mor skulle kle på meg att tok Halvorsen den ene skjorta og stappa den resolutt ned i handveska til mor med følgende kommentar: - Du skal vel ikke sende gutten til Nordpolen?
Men jeg minnes mer fra denne turen. Før vi tok bussen (eller mjølkbilen) oppover Romundstadbygda meldte det seg et problem. Jeg måtte gjøre unna et nødvendig ærende, det var ikke snakk om å vente til vi kom heim. Dette vart ordna inne på toalettet ved venterommet på gamle Rindal Kommunale Auto. Det var første gang jeg såg noe så avansert som et vannklosett, og jeg såg med beundring på den store, fine gjenstanden i kvitt porselen. Den eneste porselens-gjenstanden jeg kjente til så langt i livet var vaskeservanten heime. Og da jeg kom heim att og kunne fortelle om opplevelser jeg hadde hatt på Rindalsturen fortalte jeg til far: "E skjæt oppi en servant".
Tildeling av gullklokker, ved Bolme Pensjonat 18. desember 1981. Foran fra venstre Borghild Foseide, Olav Foseide, Gløer Halvorsen og Ida Halvorsen. Bak fra venstre Edvin Børset, Gunvor Børset, Gerda Gåsvatn og Lars Gåsvatn (daværende ordfører).
Tekst og foto: Edgar Kattem
Jeg tror det bare var han Halvorsen og han Foseide som fikk gullklokke den gangen. Forøvrig velfortjent.
Herrene i bakgrunnen, kontorsjef Edvin og ordfører Lars var "prisutdelere". ....Og fruene spilte som vanlig annenfiolin og var heldige som fikk være med på festen. Men fru Halvorsen burde vel også hatt gullklokke som ubetalt telefonvakt for doktern 24 timer i døgnet i en kvinnsalder. Fru Foseide hadde vel også den samme jobben for kirkeverge, sosialsjef og småbruker Foseide, kan jeg tenke meg.
Jeg innbiller meg at jeg som forholdsvis nyansatt kultursekretær var med på arrangementet. Var det jeg som hadde ansvar for blomstene kanskje? Eller kanskje var jeg der som "korrespondent" for Driva? En mannsalder og vel så det senere husker jeg fortsatt Edvin Børset som en meget god sjef. Ordfører Lars, det samme. Begge alltid blide humorister som bidro til at det var "gøitt" å være på jobben.
(Edvin var vel ikke så lenge i kommunen at han rakk å få gullklokke? Han hadde jo en lang karriere som handelsmann på Bolmeng før jobben som formannskapssekretær fristet han til å skifte beite).
Hilsen Ivar Romundstad
Herrene i bakgrunnen, kontorsjef Edvin og ordfører Lars var "prisutdelere". ....Og fruene spilte som vanlig annenfiolin og var heldige som fikk være med på festen. Men fru Halvorsen burde vel også hatt gullklokke som ubetalt telefonvakt for doktern 24 timer i døgnet i en kvinnsalder. Fru Foseide hadde vel også den samme jobben for kirkeverge, sosialsjef og småbruker Foseide, kan jeg tenke meg.
Jeg innbiller meg at jeg som forholdsvis nyansatt kultursekretær var med på arrangementet. Var det jeg som hadde ansvar for blomstene kanskje? Eller kanskje var jeg der som "korrespondent" for Driva? En mannsalder og vel så det senere husker jeg fortsatt Edvin Børset som en meget god sjef. Ordfører Lars, det samme. Begge alltid blide humorister som bidro til at det var "gøitt" å være på jobben.
(Edvin var vel ikke så lenge i kommunen at han rakk å få gullklokke? Han hadde jo en lang karriere som handelsmann på Bolmeng før jobben som formannskapssekretær fristet han til å skifte beite).
Hilsen Ivar Romundstad
