Minner om M-621 - fra gamle Trollheimsporten

Edgar Kattem fra gamle Trollheimsporten 4. pril 2008
Jeg veit det godt, jeg er litt håpløs når det gjelder dette med gamle bilder og slike ting. Når jeg finner et ark med gamle negativer, eller ei eske med gamle diasbilder så kjem ofte minnene strømmende på. Ofte er det fristende å skrive ned litt omkring slike minner. Om andre har interesse av det jeg skriver ned er ikke så godt å si, men jeg får ta sjansen likevel! Det er ingen "leseplikt" i alle fall...

Kom for meg at det akkurat i disse dager er 39 år sida jeg møtte opp til militær førstegangstjeneste, og 38 år sida jeg dimmiterte. Åpna da de gamle eskene med fargedias som jeg tok i løpet av året i det militære. Og samtidig såg jeg opp att opptaket av TV-programmet om de gamle M-621 lastebilene fra Forsvaret som ble malt kvite og sendt til Afrika som utviklingshjelp. Alt sammen kalte fram minner fra min 9 måneders lange "karriere" som sjåfør på M-621.

Starta opp som rekrutt på Steinkjersannan tidlig på april 1969. Hadde da et relativt ferskt førerkort, og kjøre-erfaringen min var stort sett begrensa til Folkevogn boble 1200. Overgangen var derfor enorm da jeg ble utpekt som lastebilsjåfør, på gamle M-621. Den tida var den en regel som sa at en kunne kjøre militære kjøretøyer, større enn det en hadde sivilt førerkort for, om en hadde fått "den nødvendige opplæring" på vedkommende kjøretøy!

Opplæringen jeg fikk på kjøring av M-621 på Steinkjersannan var ganske enkel. Den begrensa seg til en kjøretur, vi kjørte nordover fra Steinkjer til Namsos, og tilbake att via Snåsaheia. Jeg fikk kjøre siste biten av turen, fra en plass ved Snåsavatnet som kalles Kvam og til Steinkjer. Det kan vel være omtrent fire mil eller så, etter det jeg minnes i dag. På det grunnlaget fikk jeg stempla i vernepliktsboka mi: "Har gjennomgått opplæring på lastevogn type M-621". Opplæringen på kjøretøyet vi skulle kjøre sto i alle fall ikke i stil med våpenopplæringen vi fikk på handvåpenet vårt, US Garand MK1. Jeg minnes alle de timene vi hadde i undervisningsbygget på "Sannan". Der fikk vi plukke fra hverandre og sette sammen att Garand'en om att og om att. Vi måtte gjøre det med og uten bind for øynene så vi kjente hver eneste del på våpenet. Men å kjøre lastebil fikk vi lære mer eller mindre ved egen erfaring!

Så bar det nordover. Vi kom fram til Åsegarden leir utafor Harstad tidlig på juli 1969. Etter reise med fly, buss, hurtigruta og så buss att var vi framme på Åsegarden i tretida om natta. Etter å ha fått tildelt romma våre fikk vi lov til å sove til klokka åtte om morgenen. Da var det full runde med utdeling av utstyr. Og til min skrekk, jeg var oppsatt på M-621 og måtte overta et slik "utyske" allerede første dagen. Og første kjøreoppdraget kom alt første ettermiddagen. Et kompani skulle ut på feltøvelse, og jeg ble kommandert til å kjøre i kolonne ut til en plass på Hinnøya som kalles Storjord. Denne turen var en lidelse, aldri har jeg vært så nervøs under en biltur som akkurat da. En grinete løytnant satt på høyre sida og kjefta om jeg ikke holdt rett avstand i kolonna, og jeg satt og tenkte på at bak på lasteplanet satt det 20 soldater. Jeg var så nervøs at jeg svetta i handflatene under den bilturen! Da jeg kom til leiren att, og kunne legge meg i køya for å sove den kvelden tenkte jeg med meg sjøl: Hvordan i all verden skal de bli å holde ut dette her i ni måneder?

Men heldigvis, etter som jeg fikk mer erfaring ble jeg fortrolig med å kjøre M-621. Og i løpet av ni måneder der oppe i nord hadde jeg mange fine turer, fra Åsegarden ved Harstad til Bjerkvik, Setermoen, Heggelia og mange andre plasser. Pluss en god del "heftig" terrrengkjøring under feltøvelsene.

De fleste M-621 var utsyrt med vinsj i fronten. Og det kom godt med mang en gang under terrengkjøring. Men det var en hake med den ellers så sterke vinsjen på denne bilen. Sikkerhetssplinten var laget av aluminium! Så det var fort gjort å belaste vinsjen slik at splinten røk. Denne sikkerhetssplinten var en av de mest forhatte gjenstander vi visste om, ofte sto vi og skifta ut en røket sikkerhetssplint ute i mørket. Helt til vi fikk et tips fra gamel "brigadeveteraner" om å erstatte den originale splinten av aluminium med en bit av en sekstoms spiker.. Dermed økte trekkkrafta på vinsjen dramatisk. At det kunne være farlig for deler lenger inne drivverket ofra vi ikke en tanke den gangen. Men det gjaldt å ha den originale splinten lett tilgjengelig så vi kunne bytte den ut i en fart om det ble vedlikeholdskontroll på bilen ute i felten. Jeg tror at jeg bar den originale sikkerhetssplinten til vinsjen i brystlomma på feltuniforma mi i mer enn enn halvt år da jeg var på Åsegarden. Derfor tok jeg den med heim som et minne da jeg dimmiterte - håpløs samler som jeg er!

N.B. Har dere sett Tv-programmet om de gamle M-621 som ble sendt til Afrika? Sjøl synes jeg synd på bilmekanikeren som ble intervjuet i det programmet. Han klaget over at det ikke gikk an å finne ut hva de trykkluftopererte bryterne for inn- og utkobling av forhjulstrekk og sperre for differesial betjente. Det fordi det var skrevet på et ukjent språk. En såpass gammeldags og enkel funsjon som dette bør det gå an å finne ut av, i alle fall for en som kaller seg bilmekaniker! Det mener nå i alle fall jeg.
 

 
Slik det begynte, "på Steinkjersannan i ungdoms vår". Romkameraten Jan Gunnar Sponås fra Torjulvågen tok bilde av meg der jeg står i "presenter gevær" utenfor kaserna. Pressen i bukse og skjorte ville nok ikke ha passert en permoppstilling! Geværet er gamle US Garand MK1.

 
I Åsegarden leir, med den gamle kinosalen i bakgrunnen. Oppe på bilen ser vi fra venstre Oddvar Engvik (Averøya), Frank Blickfeldt (Tromsø), Toralf Stolpnes (Kristiansund). De to neste husker jeg ikke navnet på, men de er fra Kristiansund/Averøya. Han som sitter på vinsjen er 69 Olsen fra Tromsø. Husker ikke fornavnet hans, men det er likevel en kar jeg seint eller aldri glømmer. Han kjørte "kvarting med vinsj", og hata å gå på ski! Ellers en grei og humørfylt romkamerat på Åsegarden.

 
Jeg på veg opp i bilen, klar for kjøreoppdrag. Romkamerat Oddvar Engvik knipset dette bildet.

 
En M-621 som brøytebil i Åsegarden leir. Vi kjørte denne på skift de helgene det var behov for brøyting. Oddvar Engvik tok bilde av meg ved brøytebilen i mars 1970.

 
Fra en uhelbredelig samlers gjenstander. Nærmest ser vi den originale sikkerhetssplinten til vinsjen på en M-621. Den er laget av aluminium. Så ser vi den utgaven som "brigadeveteranene" brukte, en kuttet 6-toms spiker. Den ga vinsjen nye krefter. I bakgrunnen Brigadekruset fra Åsegarden leir fra 1970.