.png)
Edgars fotoarkiv fra gamle Trollheimsporten
Gamle bilder - tid for mylding - Romundstadbygda i 1940-åra
Edgars fotoarkiv 1 finner du her under På Porten (der du også finner mange andre arkivsider - blant anna Willys arkivdykk) når du er på Hovedsida. Sjå også Edgars fotoarkiv 2010, Edgars fotoarkiv 2011og Edgars fotoarkiv 2012. Dette finner du under Edgars fotoarkiv 2!
Det er vår i Romundstadbygda i 1940-åra:
Tid for mylding
Det har vært noen riktig fine dager mylding den siste uka. Med sol om dagen og litt nattkaldt slik at snøen "ber godt" om en er ute litt tidlig. Dette er det som var kalla "godt myldarføre" før i tida. Før svart kalk og traktorene tok over denne jobben.
Av en eller annan grunn så må denne myldinga ha vært en spesiell begivenhet på Kattemmen, for far tok i alle fall bilde av dette her gjennom flere år. Så no som det er sesong for mylding skanner jeg over tre bilder av mylding. Bestefar hadde en spesiell plass der han henta "myld-mold". Det var i en solvendt bakke bortafor garden, der det var tidlig bart for snø, og det var tørr jord som ikke var frosset. Molda vart lasta opp i en møkkaslede og kjørt med hest, eller den vart dratt på en stor kjelke. Dette arbeidet måtte utføres tidlig på morgenen, før sola tinte opp skaren som hadde frosset til i løpet av ei kald natt.
Fra guttendagene minnes jeg forresten plassen der karene i Heggem Austistua henta myld-mold. Det var på en plass som vart kalla "Porkryggen". Der kunne vi finne noen små, fine steiner som var kalla "granater". Vi ungene dro dit og grov etter disse steinene. De var mørkebrune, nesten svarte, og glinsende med skarpe kanter - litt like en slipt diamant eller en annen smykkestein. Så dette var våre "smykkesteiner" da vi var unger. Det var slike granater i ei vegskråning i merket mellom Kattem og Rindli og, men disse var meir matte og lysebrune. Nei, det var meir stas med granatene vi fann utpå Heggem, de glinsa så mye finere. En som har kjenneskap til geologi kan sikkert fortelle mer om disse "granatene".
Mylding kunne virke litt mystisk på dem som ikke hadde kjennskap til dette. Det går i alle fall ei historie om dette fra aprildagene i 1940. Det var i Sunndal, etter at tyske soldater hadde kommet dit. En morgen dro alle gardbrukerne ut, samtidig, og begynte å kaste svart jord oppå den kvite snøen. Tyskerne trudde dette var et signal til engelske fly, og var visst nok svært mistenksomme til det som foregikk. Det krevdes visst en grundig forklaring på grunnen til at alle gjorde dette samtidig. Og grunnen var enkel - for den som hadde kjennskap til dette. Det hadde vært kaldt om natta, og morgenen etter var det fint "myldarføre".
Sivert S. og Sivert P. Kattem. Dette må være våren 1944, for hunden "Stegg" er med, og den døde sommeren 1944.
Mylding, antagelig 1952. Fra venstre ser vi Sivert P., Edgar og Sivert S. Kattem. Her ser det ut til at føret er såpass fast at det er hesten som drar sleden med myld-mold.
Omkring 1956. Edgar og Sivert P. Kattem. Myldmolda blir fraktet i en kasse på mjølkespannkjelken. Dette er nok ikke første dagen med mylding denne våren, for en ser i bakgrunnen at sola har tina godt der det er mylda tidligere. Jeg kjenner att den kvite skjermhuva som bestefar har. Mor bruka å kalle denne huva for "søngarhuva".
Sivert S. og Sivert P. Kattem. Dette må være våren 1944, for hunden "Stegg" er med, og den døde sommeren 1944.
Mylding, antagelig 1952. Fra venstre ser vi Sivert P., Edgar og Sivert S. Kattem. Her ser det ut til at føret er såpass fast at det er hesten som drar sleden med myld-mold.
Omkring 1956. Edgar og Sivert P. Kattem. Myldmolda blir fraktet i en kasse på mjølkespannkjelken. Dette er nok ikke første dagen med mylding denne våren, for en ser i bakgrunnen at sola har tina godt der det er mylda tidligere. Jeg kjenner att den kvite skjermhuva som bestefar har. Mor bruka å kalle denne huva for "søngarhuva".
