DA var det snø, da - etterjulsvinteren 1976

Birgitte (da 9 1/2 år gammel) ved mønet på Kolbjørnhytta. Det venter litt arbeid før det blir påskefeiring her!

Vinterstemninger fra før i tida
Det er en ting som forundrer meg no for tida. Ja, det er naturligvis mange ting å forundre seg over for en gammel kar - men akkurat no tenker jeg på snø, snømengder og veret generelt. Det blir så voldsomt til oppstyr om det dett ned en halvmeter med snø i løpet av ett døgn. Og varer det fleire døgn i trekk, ja da let det som om det er ei storhending som sjelden eller aldri har hendt før.

Sannheten er vel at det har knapt vært en skikkelig STOR snøvinter sida vinteren 1975/76. Og enda verre var det vinteren 1968/69. Bare spør dem som var med og åpnet vegen att oppi Romundstadbygda romjula 1968. Det var slike snømengder at bulldoseren hadde problemer med å komme seg gjennom snøkantene for å bli kvitt snøen. Det hadde vært interessant å sjå og høre kva som ville hende om vi får en slik vinter att! Tipper at mangt et brøytebudsjett hadde gått på en helsprekk da.

Sender et fargebilde fra etterjulsvinteren 1976. Birgitte var med onkel til Langvatnet 6. mars det året. Hovedhensikten med turen var å måke fram hytta til onkel Kolbjørn. Det var litt av en jobb. På bildet ser vi Birgitte posere ved mønet på austre veggen av hytta. Vi har endelig funnet mønet, og bare resten av jobben venter. Det hører med til historia at jeg da hadde måket snø av taket på samme hytta to ganger tidligere samme vinter, en gang på desember og en gang på januar! Og enda såg det slik ut først på mars. Jeg har aldri sett maken til snømengder der ved Langvatnet som den vinteren.

Utsikt fra Kattemmen, mot Granlia for 30 år sida.

Bildet i svart-kvitt viser ikke så imponerende snømengder. Men jeg ble inspirert av siste utgave av "hvor godt kjent er du" i Trollheimsporten. Det var kjente trakter, der jeg voks opp, på Kattemmen oppi Romundstadbygda. (Svarfristen er ute, så det går vel an å røpe dette?) Bildet er tatt for ganske nøyaktig 30 år sida, sist på mars i 1978. Jeg var på besøk hos mor og far, og nytta anledningen til å ta bilder av noen vinterstemninger ved barndomsheimen. Til slutt gikk jeg opp på det gamle rommet mitt, åpnet vinduet og tok bilde nedover mot nabohuset Granlia. Det var alt ganske skumt ute, så jeg la kameraet i vinduskarmen og klemte det fast. Så åpnet jeg lukkeren og telte til ti før jeg lukket den att. Litt blasst og kornete er bildet, men kanskje verdt å gjømme på som et minne - et minne om utsikten fra "rommet mitt".

Tekst og foto: Edgar Kattem