Adventsvandring langs elva

(Nedover elva, mot klubbhuset på Rinnvollen)

 

Ruslet en tur oppover langs elva lørdag ettermidag, andre adventshelga. En litt rar adventsstemning, med kvitrima mark og litt barfrost. I aviser og på TV blir vi fora med at dette her, det er unormalt. Slik det har vært de siste åra, er det mye snø og nedbør så er det unormalt. Og blir det for lite nedbør så e det unormalt og!  Sjøl så gikk jeg og brukte kameraet og mintes "unormale" tider før i tida.
   Det var i alle fall en fin ettermidag langs elva denne lørdagen. Gikk ned til elva ved Vollahølen. Til min overraskelse var det mange småfisk ved steinene langs land der på nordsida av elva. Det var fisk som var seks - sju centimeter lange, de svømte fort ut til djupere vatn da jeg kom. Går ut fra at dette var lakseyngel, så det finns tydeligvis en del av dem i elva. Videre oppover langs elva var det farlig glatt på steinene, så en måtte sette sin fot varsomt. Gikk oppover til Rinnosen, og bestemte meg for det at om det blir tid og anledning til det skal jeg gjøre samme turen neste år andre adventshelga og ta de samme bildene da for å sammenligne.

(Stemning ved Vollahølen)
 
   Men det var dette med det unormale veret. Mens jeg gikk der langs elva mintes jeg førjulsvintre fra min barndom, med kvitrima mark og barfrost. Det var et par vintre på siste halvdel av 50-tallet da snøen kom seint, og alt vatnet i brønnene fraus bort. Folk dro, bar og kjørte vatn både til fjøs og husholdning. Sjøl var jeg som stor guttonge med bestefar og dro vatn til dyra i fjøset på Kattemmen. Vi hogg   hol på isen i enhøl i Kysinga, og dro vatn i meierispann på kjelken som til vanlig var bruka til å frakte mjølka ned til mjølkerampen. Naboen vår, Jon Rindli, hentet vatn på samme plassen. Han kjørte spann med vatn med hest og slede fram til fjøset i Rinnlia. Store deler av Romundstadbygda hadde dette problemet et par slike hauster. Og det var nok slik i andre deler av bygda og. Jeg begynte på "Raudskulen" i Rindal sentrum hausten 1960. Det var en haust med barfrost og vassmanglel. Jeg minnes at vi fra skulen såg at folk kom og hentet vatn i fra den gamle rørledningen som gikk fra Igeltjønna. Denne rørledningen gikk under vegen like ved skulen.
   Og så var det andre vintre da, med snømengder som mange unge i dag ikke har opplevd. Den verste snøvinteren jeg minnes er kanskje 1967/68. De bulldozerkjørerne som ryddet Romundstadbygdvegen for snø jula 1967 hadde en jobb som mange ikke vil tro er sant nå i dag! Neste store snøvinter var 1975/76. Og det var og uvanlig mye snø 1977/78 (trur jeg, i følge hukommelsen). Denne vinteren kom det så mye snø på så kort tid at mange eldre på Rindal sentrum hadde vanskelig for å komme seg ut av husa sine. Det var sendt ut oppfordring til frivllig hjelp med snømåking for å hjelpe på situasjonen for de eldre. Jeg arbeidet på Landsem Skifabrikk den tida, og ble oppringt av avisa Tidens Krav. De ville at jeg skulle ta bilder av dette dugnadsarbeidet. Men akkurat denne dagen kunne jeg ikke ta fri fra arbeidet, og det meste var unnagjort da jeg var klar til innsats.
   En får trøste seg med et ordtak som paret Inge og Steen hadde i sin noe tvilsomme spalte i et ukeblad en gang på 1970-tallet: "Lykken er å vite hva som er normalt - og det normale er et vidt begrep!"
   Det kunne ha vært artig å høre andre som har minne fra slike "unormale" vintre.
 
   Det var i alle fall en fin adventdag nede ved elva. Normalt eller ikke normalt!

(Rinnosen)

 

(Oppover Sunna, med Løfaldfjella i bakgrunnen.)