Blåveisen står nå i sin fineste blomst bak skifabrikken. Men er den planta der, for mange, mange år siden? Skulle gjerne visst det. For ellers i Rindal fins den vel bare i blomsterbed? spør tidligere redaktør Gunnar Bureid i en e-post til Trollheimsporten, og vi sender spørsmålet videre til alle les...

Vårblomster i Seljebrekka 2007 I fjor sto vårerteknappen fint i blomst 25. mai oppunder Navneberget bakbmaterialtørkene til T-Komponent AS. Rikelig av dem også. I år prøvde vi å finne den søndag 13. mai - og et par av eksemplarene hadde faktisk rukket å springe ut (over), trass i kalde netter i det ...

- Det kan da ikke være en blomkålsopp Sparassis crispa jeg traff på under tyttebærplukking mellom Løften og Høgåsen i går kveld (300 m oh, på et lite høydedrag mellom Høgåsmyra og Høgåsen)? spurte redaktør Gunnar Bureid på Trollheimsporten 7. september 2006. Trollheimsporten fortsetter mimringa og 1...

Det er få villblomster som slår vårerteknappen (ertefamilien) når det gjelder fargesjatteringer. Oppe under de frodige sørberga bak T-Komponent står det ganske mange av dem i blomst akkurat nå på denne tida. Og jammen sto det ikke en enghumleblom (rosefamilien) og nikka der også, meldte redaktør Gun...

Siden snøen fortsatt dekker marka i Rindal, må en "naturtrengende" prøve å leite etter noe severdig oppe i trærne og på bergveggene. Bli med bort i Løsetgrenda, langs den botanisk rike skrenten fra Flåtten og bortover, med utsikt over til Langholten:

Vårkålen (Ranunculus ficaria) blomstrer gul og fin i det vakre vårværet, 7. mai 2006 fotografert av Ola Eirik Bolme. Ola Eirik var svært aktiv til å sende inn naturbilder til Trollheimsporten i for fire år siden.

Sommervarme maidager - Gullstjerna blomstrer i varmen, skriver Ola Eirik Bolme til Trlollheimsporten 6. mai 2006, med to bilder han sender, og det samme gjør de to tømmermennene (det er vel en tømmerdame med i bildet, hun har kortere antenner):

Den pistrete lille busken som heter tysbast (Daphne mezereum), er sjelden, blomster svært tidlig og på bar kvist. Blomsten lukter godt, men barken er svært giftig - det er også de røde bærene som kommer seinere. Fotografert i veikanten ved Løfald 30. april 2006 av Ola Eirik Bolme.

Ola Eirik Bolme har vært nede i noe sumpmark ved bredden av Surna hvor det er veldig frodig i år. De røde blomstene på bildet tilhører arten kjempespringfrø, som er forholdsvis ny i Rindal, og som kan bli bortimot 2 meter høy. (Kjempespringfrø stammer fra Himalaya.) Flere planter:

Ei kongel med ei fluggu i kjeften på ei marihånd. Det er nok fluer å ta av i skog og mark for tida, meldte Ola Eirik Bolme til Trollheimsporten 4. juli 2005. Kongla var på orkidebesøk.

Det kommer stadig nye vårtegn inn til Trollheimsporten, og vi tar gjerne imot flere. I dag er det Harald Egil Folden, som også har nettstedet foldenfoto, som har sendt oss et hyggelig, og et for mange uhyggelig vårteng. Se under:

Medredaktør Ole Trygve Foseide i Trollheimsporten har funne noko gult og med det kom våren for alvor i helga. Har du sett noko vårtegn - eller kanskje ein bokfink eller to. Send oss bilder - for: Det er dere lesarar som gjer at Trollheimsporten blir vår unike nettportal. Bruk redaktor@trollheimsport...

På marka er det ennå nesten bare hestehoven av villblomstene som står og lyser. Litt høyere opp er det full blomstring - se bare på svartora.

- Jeg ser det har vært flotte påskepanoramer fra Trollheimen på Porten. Her følger et par fotoglimt 1. påskedag fra den motsatte ytterlighet, på en måte, skriver Gunnar Bureid i ei melding til Trollheimsporten. Og han lover fleire små glimt fra alt det rare og vakre (og stygge med)vi har rundt oss i...

Det virker som om 2004 er et særdeles rikt orkidéår på våre kanter. "Alle" myrer og skogkanter står fulle av flekkmarihand i diverse nyanser fra hvitt til fiolett. Arild Krovoll og gunnar bureid fulgte opp dette på Trollheimsporten 18. juli 2004. Les meir og sjå orkidetipsene:

Denne lavarten vokser på gamle tre av selje og osp. Den vil ha høg luftfuktighet; skyggefulle lier i Rindal er fine plasser. Denne arten er følsom mot kulturpåvirkning og forsvinner meir og meir fra våre skoger, ifølge lavfloraen. Tekst og foto: Ola Eirik Bolme - 19. juni 2004. Så en fargeglad lav: ...

Det fins en lang rekke orkidéarter i Rindal. Ola Eirik Bolme fotograferte to på en gang 1. juli 2004 (bildet): lappmarihand og den hvite grov nattfiol. Her er tre til - hvitkurle, som blir stadig sjeldnere i Norge, mens brudespore er en vanlig orkidé, for ikke å snakke om flekkmarihand:

Taggbregne, Dryopteridaceae lonchitis, i stortelgfamilien blir 20-50 cm høy og har vintergrønne, læraktige blad. Den vokser på skyggefulle steder der det er heller brattlendt, og vil ha kalkrik jord. I nærheten av Saudaudin, Resfjellet (Meldal kommune, S-T) ca. 750 m o.h. (Foto: Arild Krovoll)

Ordet mjelt kommer av engelsk 'milk', og da blir det enkelt: Dette er en plante som kyrne har godt av å beite på. Astragalus (gr. "beinknoke") alpinus hører til erteblomstfamilien. Blomstene er blåfiolette, i hvert fall aller øverst, men bleikner fort nedover. På bildet her, fra Rensbekkdalen 900 m ...

Maiblom eller bittekonvall ("minikonvall") hører altså til konvallfamilien. Et dialektnavn er ikornbær, jf. dens svenske navn ekorrbär. Bærene er røde og giftige, mens blomstene er hvite og knøttsmå i en 2-3 cm lang klase. Maianthemum (lat. majus = mai, og anthemon = blomster) bifolium (2-bladet) he...

Draba alpina vokser helst på nordsida av et fjell, der det er fuktig, og bare i kalkholdig jord. Gullrublom er en tueplante, og den kan være vanskelig å skille fra blekrublom. Tilhører korsblomstfamilien. (Foto: Sverre Stølen)

Pedicularis oederi er oppkalt etter en stor tysk-dansk botaniker, Georg Christian Oeder (1728-1791), mannen bak Flora danica. Gullmyrkleggen lagde han en fin tegning av mens han var på Dovre, for øvrig som den første fagbotaniker som studerte dette området. Ordet myrklegg er trolig foraktelig ment, ...

Harerug (Polygonum viviparum) er ca. 15 cm høy og hører til syrefamilien. Den fins høyt til fjells også - selv om de på bildet bare sto på 430 meter over havet ved Børsetsetra i Folldalen (15. juni 2003). Jordstengelen er spiselig, det til tross for at planten på svensk heter "ormrot". Slektsnavnet ...

Gadd - tørrfuru - Pinus sylvestris . Inne i fjellet kan gaddene bli stående i hundre år. Grunnen er selvsagt at treet vokser svært langsomt og blir knallhardt i veden og godt innsatt med harpiks. Inne på Svartåmoen Naturreservat i Trollheimen står det høyst levende furuer som nærmer seg den anselige...