.png)
av Gunnar Bureid i Løften
De nære naturting (2)
Siden snøen fortsatt dekker marka i Rindal, må en "naturtrengende" prøve å leite etter noe severdig oppe i trærne og på bergveggene. Bli med bort i Løsetgrenda, langs den botanisk rike skrenten fra Flåtten og bortover, med utsikt over til Langholten:
Mot gardene Langholten og Nestu'n (til høyre). I forgrunnen et gammelt rognetre der stammen er dekt med gråaktig lav: bitterlav omringet av kulevortelav. Sistnevnte ganske sjelden. Østover i skrenten her står det mye alm og gamle hasselkjerr, det tyder på kalkholdig grunn - og muligheter for opplevelsesrike botanikerturer...
Under til høyre: Skrap av noen av de hvite "klumpene", putt dem i munnen - og etter en liten stund kjenner du hvorfor denne arten heter bitterlav!! (Ikke giftig.) Lett å artsbestemme av denne grunn.
Silkekjuke (nederst til høyre), en av mange poresopper som vokser på døde eller levende trær. Her dekker de en stående, morken rognegrein som har falt ned fra et tre. Veldig mange slike sopper har navn som ender på "kjuke". I Rindal brukes ordet "kjuke" ellers om de store, knudrete knutene - rikulene - som vokser ut på trestammer, ikke minst bjørk.
Nederst: Dagens høydepunkt for en hobbybotaniker (klikk på meg og få meg større): En lav som ikke har noe norsk navn, men på utenlandsk heter Diploschistes gypsaceus (på svensk: gipsgroplav). Første funn i Møre og Romsdal. Kalkkrevende art, som vi forstår av gipsnavnet. (4 - Diploschistes, nærbilde) Nærbilde av gipslaven. Kanskje ikke noe du ville ha ramma inn og hatt på veggen, men likevel da!
Med hilsen fra Gunnar i Løften
