.png)
Village of Hope
Det ble en begivenhetsrik- og hektisk- dag. Mange inntrykk, Mange møter. Første stopp var ved bruktbutikken som tilhører Village of Hope. Der lastet vi av mye av det vi hadde oppi bussen for å få plass til de 18 Fredlyelevene som kom med fly fra Værnes. Turen bars videre til Diakonisykehuset, Tallinna Diakoonia Haigla. Så til Village of Hope og til slutt til barnehagen i ”Trønderheimen”. Vi måtte dele oss- og Elsa dro til Paide for at vi skal rekke over alt. I morgen vil hun besøke barne og ungdomsskolen i Wätsa.
Det sterkeste møtet denne dagen fikk vi da vi besøkte Village of Hope. Her ble vi møtt av daglig leder Roman Lunjov, Erik Valmesen og Aleksei Umanski. Erik Valmsen (til høyre på bildet)fortalte sin gripende historie, og viste hvor viktig det er å gi hjelp til og støtte dette flotte prosjektet- som er et rehabiliteringssenter for alkohol og rusavhengige. Et kristent bo og arbeidsenter hvor ungdommer får hjelp ved hjelp av kristen tro, bønn og forkynnelse- og hardt arbeid med seg selv. Som Erik sa det:”The Lord has helped me to help myself”
Livet og oppveksten var helt ok for Erik. En god familie, gode oppvekstkår, med skole og idrett hvor han gjorde det godt. Men i 13 års alderen datt han ut. De store spørsmålene dukket opp for den ”flinke gutten”. Hvem gjør jeg alt dette for? Hvorfor? Hva er meningen med livet? Er det bare studier/idrett/prestasjoner? Han ønsket å bare ha det morro! Leve livet...
I 16 årsalderen hadde livet hans blitt bare fyll. Arrestasjoner. Overdoser. Forsøk på å komme seg ut av det, men med stadige tilbakefall. Han endte opp i fengsel med en narkotikadom. Hallisunerte, var paranoid og sint og farlig for sine omgivelser. Mistet kontakten med foreldrene sine. Familien. Faren sa en gang i sin fortvilelse at det hadde vært bedre om Erik hadde blitt bundet fast til et tre i skogen slik dyrene kunne spist ham...
Livet var en berg og dalbane. Han forsøkte gang på gang å komme ut av rusproblemene. Men det var møtet med Village of Hope og opplegget der som ble den endelige redningen. Møtet med kristendommen og de verdiene og grunnholdningene han fant der. 8 år har gått og det går fremdeles godt med Erik. Han har blitt 27 år, fått kone og barn og nå jobber han ved Village of Hope. ”Now I work here, and can help others to find the same hope”, sier han om den saken. Han har mange venner og foreldrene har han fått et godt forhold til igjen- såpass at han nå beskriver seg selv som bestevenn med faren sin;)
Estlandsforeningen har hatt kontakt med Village of Hope helt siden oppstarten. Hjulpet til med det de har kunnet. (bildet over til høyre viser brakka som de hadde i oppstarten- til venstre ser vi det nyoppsatte administasjonsbygget)
Village of Hope drives som bo og arbeidssenter hvor de fleste jobber på et sagbruk, på vaskeriet eller i bruktbutikken. I tillegg til at de jobber med seg selv og sin avrusingsprosess.
Estlandsforeningen sender nedover mye brukte klær som de får selge videre og få inntekt fra. Fire til åtte ganger for året sender de en trailer full av klær som de samler inn i trøndelagsområdet.
Vi bar inn sekk på sekk fra bussen bare i dag.” Hver sekk hjelper oss,” sier Roman Lunjov, ”hjelper oss å hjelpe andre.” På sagbruket sager de materialer som de selger. Og ved. Dette genererer over 30 prosent av inntektene for senteret. I tilegg har de et vaskeri de som også får inntekter fra.
Av de som gjennomfører avrusingsprogrammet ved Village of Hope er det over 68% som har greid seg godt i etterkant. Det er et kjempebra resultat med tanke på hvor tunge de er de tilfellene som kommer dit. Men de ønsker å bli enda bedre. Har håp og drømmer om å starte opp med et oppfølgingsporogram. Bygge en egen kirke og et tilsvarnede senter for kvinner (til nå er det bare menn som har fått hjelp her)
Klikk på bildene under for å se dem større og i en serie:
