Velkommen til museet vårt

Det var dekket på langbord i Løsetlånna. Husfrua Ann Elin Hess Brønstads hjemmelagede småkaker fylte oss med minner om et godt gammeldags kaffebesøk. Og det var reint koselig å sette seg til bords så flid som vertskapet hadde gjort seg til dagen i dag. Her i Løsetlånna vil det bli servert kaffe hele sommeren gjenom, og husfrua vil være til stede og servere småkaker sånn innimellom. I tillegg blir det som vanlig kaffe å få i Litj-Lars støggu. Da av den flotte sorten fra moderne maskiner og med flotte navn...

Her i Løsetlånna henger det til vanlig bilder tegnet og malt av Olaug Storløkken, Rolf Enge og Inga Dalsegg. Men når kulturvøkku begynner tas disse ned og Rindal kunstlag inviterer som vanlig til utstilling. I år er det utflytta rindaling Jorunn Marie Kvam som stiller ut et 20-tallsbilder.

Når vi satt i slike koselige omgivelser tok vertskapet seg tid til å fortelle oss om en travel vår og forsommer. Som riktignok har vært kald og hustrig, men likevel innholdsrik og spennende.

Kari Elin uttrykkte stor takknemlighet ovenfor alle de gode medhjelpere som har stillt opp for museet utover våren. Dugnadsgjengen som ordnet opp ute den 19 mai. Dagny, Gudrun, Ann Elin og Anne som har vært kjempegode hjelpere nå når museet har vært i sving med skoleformidling. Og årets ungdommer som skal hjelpe til på museet; Gudrun, Inga, Ida, og Susanne..

Anne Skjølsvold fortalte om årets utstilling; om forklærne som så nennsomt har blitt utstillt i staburet fra utistua Trønsdal. Ja hun leste til og med dikt som Marie Takvam har skrevet; vinden og forkleet. Anne fortalte om forklærnes viktige rolle før i tiden da vasking av klær var en tungvindt og arbeidskrevende oppgave. Forkleet sparte klesvask og hindret spredning av bakterier. Samtidig som det kunne være et stasplagg. Fikk man uventet besøk og var skitne i klærne reddet man dagen om man hadde et rent forkle å ha over.

Mens vi satt der og koste oss kom Alex fra Kulturskolen med gitaren sin og lagde en liten minikonsert for oss. Stemningsfulle sanger som varmet på en kald og hustrig junidag. Det ble en ekstra koselig stemning når han fant fram gitaren og sang for oss. Kunne ikke ha hatt det bedre enn vi hadde det da!

Stabburet fra utistua Trønsdal inneholder i år den store forkleutstillinga. Her er det utstillt mange forklær i alle forskjelige fasonger og materialer. Hver av dem har en historie å fortelle, så her er det om å gjort å ha god tid..

Her er det alt fra stasforklær til striesekkforklær. Her er brudeforkle i fineste lin, serveringsforkle, kjoleforkle- som var husmoras arbeidsantrekk. Barneforkle og dukkeforkle. Til og med plastforkle for bruk ved vasking og annet arbeid med vann. Skinnforkle for grovarbeid. ja you name it- det er der...

Sekkestrieforkle var godt å ha når det skulle skures gulv.

Lærforkle til grovere arbeid. Skomakararbeid og sauming av hesteredskap for eksempel.

Finforkle. Ofte brukt ved servering eller som stasplagg når det krevdes litt finere klær.

Også de små

Våren har vært en hektisk periode på museet selv om det til nå har vært stengt for alminnelig publikum. Det har vært satset på skole-og barnehageungene. Skoleformidling har vært det store temaet. Og ungene har jobbet. Med mange tema som man kan se på og lese om i Stokke-stua. Museets hjelpere har vært sammen med ungene og vasket klær på gammelmåten, bakt flatbrød og ellers formidlet gammel historie.

De har også vaska rundt i Stokke-stua som de nå presenterer som

I år har museet i Rindal fått en stor gave som de har jobbet mye med å stille ut og få på plass. Det er Guri Løseth som har gitt alle møblene og inventaret som var i Ner Løset. Alt er intakt og viser hvordan finstua kunne se ut i Rindal på forrige århudreskifte. Her er finmøblene; bord, stoler, kister og kråskap. Og også kopper og kar i fineste porselen.

På veggene henger originalbilder fra husets folk. Av Ola Larsson Løseth og hans kone, Eli Olsdatter Sæter som bygde Ner-Løset på begynnelsen av 1900tallet. Og av neste eier, Lars Olsson Løseth og hans kone Guru Jonsdotter Storholt. Lars var korporal og en lærd mann. Han ble etterhvert ordfører i Rindal/Surnadal. Da Rindal ble egen kommune, ble Lars den første ordføreren i bygda vår. Ta en tur til Museet og Bjørnåsstøggu så får du lære mer om denne Løsethfamiien.

Mye praktiske redskaper fra forrige århundre er også med i gaven som Guri Løseth har donert til museet.

Også de store har vært små. Her er vogga til korporal og Rindals første ordfører Lars Olson Løseth