Tunrapp, Turt, Tveskjeggveronika, Tyrihjelm og Tyttebær

Det var tidligere redaktør Gunnar Bureid som bygde opp den store bildebasen under Trollheimen på gamle Trollheimsporten. Her fins mye lærdom samla om plantene i Trollheimen og nå finner du alt mye lettere tilgjengelig her. Klikk på linkene - les og lær!

Velsignet kort latinsk navn på tunrapp (til venstre) i grasfamilien: Poa annua. Planten er 5-25 cm høy og vokser i løse tuer på dyrkamark, brakkmark, langs veikanter mv. Glatt, lysegrønn og med myke strå. Foto: Lars Olav Lund - til venstre.

Turtenga (under til høyre) på bildet ligger i Svartådalen, som er kjent for sitt uhyre frodige planteliv. Mange arter der inne utmerker seg med sin store høyde; prøv et besøk ned dit en gang fra for eksempel Jøldalen! Eller fra Trollheimshytta, det er enda nærmere. Turt - Lactuna alpina fra den store korgplantefamilien - er en gammel matplante, særlig for husdyra. Lactuna har jo sammenheng med det latinske ordet for melk: "lac" (det er hvit melkesaft i stengelen). Turtnavnet går igjen mange steder i Norge, tenk bare på Turtagrø, og i Rindal: Tortlia i Romundstadbygda. Foto: Lars Olav Lund - under til høyre.
Denne humlebesøkte turten (under) sto ved Bjønnabekken i Folldalen, 650 moh 13. juli 2003. Foto: Gunnar Bureid - under:

Den store maskeblomstfamilien rommer et par dusin med veronikaarter bare i Norge. Veronica chamaedrys har formodentlig fått tveskjeggnavnet sitt fordi det på stengelen sitter hår i to motsatte rekker. Planten blir vanligvis 10-30 cm høy og er helt vanlig - uten at det er noen grunn til å overse den: Legg merke til tveskjeggveronikaens (under) usedvanlig vakre blå blomstene med mørke årer og hvitt i midten. Resfjellet (Meldal kommune, S-T), 750 moh 22. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - under:

Aconitum septentrionale tilhører soleiefamilien. Septentrionale betyr 'nordlig', og aconitum er navnet på en gammel gresk giftplante. Så er da også hele tyrihjelmen (under), og særlig rotstokken, giftig, noe mange husdyr har fått merke - selv om de fleste skyr denne planten. Opp gjennom tidene har den vært puttet i rovdyråte, så tyrihjelmen har trolig atskillige ulver og bjørner på samvittigheten. Mange navn har tyrihjelmen også, men så kjære er de altså neppe: trollhatt, lushatt, stormhatt. Lushatt forteller at den kunne drepe lus, mens stormhatt kanskje henspiller på at bladene er så store at du kan bruke dem som regnhatt? To meter høye tyrihjelmskoger finner vi i mange lier rundt Trollheimen, som her nedenfor gamle Storli skole i Rindal, 400 moh, en regnværsdag i juli 2001. Foto: Gunnar Bureid - under:
Mer storslåtte omgivelser enn dette går det vel knapt an for en tyrihjelmeng (under) å få: Giklingdalen, med majestetiske Skarfjellet tårnende opp til venstre og Snøfjellet i det fjerne. Sørenden av Storvatnet (Sunndal kommune, M&R) 730 moh 24. juli 2003. Foto: Harald Solvik - under:

Vaccinium vitis-idaea (vitis = vin og idaea = fra fjellet Ida - på Kreta) er medlem av lyngfamilien og en nær slekning av blåbær og blokkebær (slektsnavnet Vaccinium stammer fra Vergil). Tyttebærplanten (under) på bildet blomstret rosahvitt og vakkert så sent som 13. juli (2003). Storbekkdalen (Rindal kommune i M&R), 700 moh Foto: Gunnar Bureid - under:
Disse bærene (nederst) hang fortsatt på tyttebærriset selv om kalenderen viste 23. november. Smaken var også brukbar. Dette var i 2000, et år med en eksepsjonelt fin høst uten snø i fjellet. Kufjellbekklia i Folldalen (Surnadal kommune, M&R), 600 moh. Foto: Gunnar Bureid - nederst: