Trollhøttatraversen
Ser med stor forundring at Norsk Vandrefestival bruker begrepet "travers" om turen over Trollhøtta som skal arrangeres 28 september. Dette er et ukjent begrep for de fleste som har vokst opp i området, på lokalt heter det Trollhøttryggen. Det skriver Ove Magne Aasen i ei melding til Trollheimsporten. Og han har fått svar, mens han sjøl presiserer:
Begrepet travers kommer fra en betegnelse på tverrbjelke eller annen liggende støttekonstruksjon og jeg tolker det slik at denne kostruksjonen er overhengende, noe Trollhøttryggen ikke er fortsetter han.
Hvordan dette begrepet har erstattet ord som EGG og RYGG som beskrivelse på fjellformasjoner kan man lure på. Ser også at Turisforeningen har tatt begrepet travers til sitt bryst.
Jeg vil på det sterkeste oppfordre Norsk Vandrefestival til å bruke det lokale riktige navnet på fjellformasjonen.
Med vennlig hilsen
Ove Magne Aasen
Først et svar fra Fredrik Thoresen Sletten:
Hei! Trollhøttryggen er navnet på fjellformasjonen, ordet travers brukes dersom man skal bevege seg over ryggen. Altså traverserer man over ryggen. Her er store norske leksikons definisjon av ordet ved bruk i bla fjellklatring: http://snl.no/travers/fjellklatring
Dette brukes også om andre "ruter" over lignende rygger: Trollatraversen i Innerdalen, Skagastølstraveren i Jotunheimen, Åbittind-Trolltindtraversen i Sunndal osv.
Vennlig hilsen
Fredrik Thoresen Sletten
Så et svar fra styret i Norsk Vandrefestival om Trollhøttatraversen
God og riktig ordbruk er viktig, vi setter derfor stor pris på innspill via Trollheimsporten fra Ove Magne Aasen vedrørende vår bruk av begrepet ”travers” på en av turene i program for 2013. Vi er på alle måter enige i at lokale og tradisjonelle navn og begreper skal brukes når vi beskriver områder og natur i vårt program. Ordet travers brukes i denne sammenheng ikke for å beskrive selve Trollhøttryggen. Travers brukes her som begrep for å formidle turtype og ikke naturtype. Dette er en tur som går over flere topper og som bindes sammen gjennom måten turen utføres på. Som det pekes på i innlegget fra Aasen, er en travers en tverrbjelke/ støttekonstruksjon, noe som binder sammen. I tur- og fjellsportsammenheng brukes dette gjerne som beskrivelse på en horisontal lengre og gjerne ”luftig” strekning mellom flere topper. Men vi ser at begrepet også brukes som beskrivelse av landskapsformasjoner, da egg/ rygg som binder flere topper sammen (jfr "tverrbjelke").
Vi tar innspillet til Aasen med oss som en konstruktiv tilbakemelding på ordvalg i natur- og turbeskrivelsene framover. Diskusjon om ord og ordbruk er viktig! Takk for engasjement!
På wikipedia finner vi dette:
Innen fjellklatring kan travers bety:
* En horisonal forflytning i en fjellvegg.
* Et smalt, horisontalt parti mellom to fjelltopper; kalles eggtravers om den er smal nok.
* En rekke fjelltopper med smale partier i mellom; kalles også ryggtravers.
Kjente eksempler på det siste er Torfinnstraversen, Skagastølstraversen og Styggedalstraversen, alle i Jotunheimen.
Vennlig hilsen
Styret i Norsk Vandrefestival
Så ei presisering fra Ove Magne Aasen:
Må nærmere presisering til her føler jeg. I Surnadal har man aldri traversert, ikke det jeg har fått med meg. At det nylig har blitt definert i store norske leksikon betyr ikke at man skal endre lokal utalemåte. Jeg påstår fremdeles at dette er et nytt uttrykk som er skapt nylig, spesielt i fjellsport/klatremiljøet. Alle de traversene du (Fredrik) nevner vet du hvor lenge begrepet travers er blitt brukt? I wikipedia kan hver og en av oss skrive inn en forklaring av forskjellige ting, det kan jeg gjøre når jeg vil, vil det da automatisk føre til en sannhet? Har snakket med en del "voksne" mennesker i Surnadal og de vet ikke hva det betyr å traversere! Vil fremdeles påstå at begrepet er nylig innført og ikke automatisk erstatter lokale uttalemåter på turen. Legger til en dansk forklaring for å utdype definisjonen av dette populistiske ordet "træde skråt til siden med hovedet og forparten bøjet til samme side".
Mvh Ove M. Aasen
Her ser du fra midtvarden på Trollhøtta - foto: Bjørn Løset: