Taggbregne, Tepperot, Tettegras, Tiriltunge og Tunesildre

Det var tidligere redaktør Gunnar Bureid som bygde opp den store bildebasen under Trollheimen på gamle Trollheimsporten. Her fins mye lærdom samla om plantene i Trollheimen og nå finner du alt mye lettere tilgjengelig her. Klikk på linkene - les og lær!

Taggbregne, Dryopteridaceae lonchitis (til venstre), i stortelgfamilien blir 20-50 cm høy og har vintergrønne, læraktige blad. Den vokser på skyggefulle steder der det er heller brattlendt, og vil ha kalkrik jord. I nærheten av Saudaudin, Resfjellet (Meldal kommune, S-T) ca. 750 moh. Foto: Arild Krovoll - til venstre.

Tepperot (Potentilla erecta) (til høyre) har veldig mange slektninger i Norge. Det gjelder både Potentilla-slekta selv og da også den større rosefamilien. Planten er svært vanlig både i lavlandet og i fjellstrøk. Høyde 15-40 cm. På svensk heter den blodrot, fordi jordstengel er rød inni. Grasbakke i Folldalen, 430 moh 15. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - til høyre.

Tettegras - Pinguicula vulgaris - vokser både høyt og lavt. Utgavene på bildet her er fotografert i Skrøadalen (bilde under). Arten tilhører blærerotfamilien, men det kan ikke være store blærene på de tynne, hvite røttene som tettegraset har. Foto: Lars Olav Lund - under:

Tiriltunge hører hjemme i ertefamilien og har det latinske navnet Lotus corniculatus. Artsnavnet betyr "med små horn", og det kan vel kanskje stemme med fotografiet under også. På svensk heter den käringtand - svært gule tenner, i så fall. Tiriltunge er ca. 15 cm høy og kan ha både krypende og oppreist stengel. Den vil ha det tørt og kan gjerne påtreffes tidlig på sommeren i veikanter. Men her i sørvendt, artsrik li i Resfjellet (Meldal kommune, S-T), 750 moh 23. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - under:
Så i veikant, inne i Folldalen (Rindal kommune, M&R) 450 moh 15. juni 2003 - foto: Gunnar Bureid - under:

Tuesildra (under) strever seg høyt til fjells og kan finnes rundt varder og på andre tørre steder, helst der det er kalk i grunnen. Da skjønner dere at planten ikke er særlig høy heller: 5-12 cm, som det står i fjellfloraen. Selve blomsten varierer fra rent hvit til lysegul. Dens latinske navn er Saxifraga cespitosa, der artsnavnet rett og slett betyr "tueformet". Det flotte slektsnavnet Saxifraga henspiller på at sildre skal ha vært brukt mot nyrestein, for på latin betyr det "den som bryter (knuser) stein". Sildrefamilien er forresten noen skikkelige fjellentusiaster, som i tillegg har gledet mang en vandrer. Ved varden på Snota, 1669 moh (Surnadal kommune, M&R), 4. august 2004. Foto: Arild Krovoll - under:

Klikk på bildene under, sjå dem større og i serie: