Snauveronika GB

Planteliv i Trollheimen fra gamle til nye Porten

Snauveronika, Snøbakkestjerne, Snømure, Snøsøte og Stjernesildre

Snauveronika (Veronica serpyllifolia) er ca. 15 cm og har små, små - og svært vakre - blomster. Den hører hjemme i en stor familie, maskeblomstfamilien. Foto: Gunnar Bureid. Trollheimsporten oppgraderer Planteliv og bokstavene S under Naturmagasinet på den grå menylinja når du klikker på Trollheimen på den raude.

Det var tidligere redaktør Gunnar Bureid som bygde opp den store bildebasen under Trollheimen på gamle Trollheimsporten. Her fins mye lærdom samla om plantene i Trollheimen og nå finner du alt mye lettere tilgjengelig her. Klikk på linkene - les og lær!

Snauveronika (Veronica serpyllifolia) (til venstre) er ca. 15 cm og har små, små - og svært vakre - blomster. Den hører hjemme i en stor familie, maskeblomstfamilien. På svensk: majveronika. Fotografert 15. juni 2003 i en veikant ved Børsetsetra i Folldalen (420 m o.h.). Foto: Gunnar Bureid - til venstre.

Navnet Erigeron uniflorus - Snøbakkestjerne (under til høyre) - forteller at planten har én strak og strunk blomst (ok da, Erigeron betyr egentlig 'tidlig grå' - som det framgår av fotoet! - og uniflorus: én blomst). De på bildet har noe problemer med reisningen, og det skyldes ikke en låghalt fotograf, men snarere vinden som ofte sjoer ned fra Gjevilvasskamman. Aller innerst i botnen, ved Rensbekken (Oppdal kommune, S-T) 900 moh 22. juli 2001. Foto: Gunnar Bureid - under tilm høyre. Under: Snøbakkestjerner i Resfjellet 29.6.03 - foto: Gunnar Bureid:

Snømure (under) vokser på tørre og vindblåste rygger og rabber i fjellet, og kan dermed påtreffes ganske tidlig på sommeren, for ikke å si våren. Kalkkrevende. Sjelden. Tilhører rosefamilen. Dens latinske navn er Potentilla nivea, der slektsnavnet kommer av lat. potentia, som betyr 'kraft', mens artsnavnet nivea betyr 'snøhvit' (undersiden av bladene har snøhvit filtkledning). Kraften har sikkert noe med røttene å gjøre. I lavlandet i Norge fins det mange andre murearter, der de tykke, stivelsesrike røttene på for eksempel gåsemure har vært brukt til mat, selv om det begynner å bli lenge siden nå. Det norrøne ordet mura er da trolig også beslektet med tysk Möhre (gulrot). Toppen av Tyrikvamfjellet (1252 m), 17. juni 2003. Foto: Sverre Stølen) - under:

En 5-15 cm høy plante som ofte vokser på grasmark og som kan være vanskelig å oppdage når det er under + 10 grader og når det er overskyet, for da holder kronbladene seg lukket. Men i solskinn speiler den vakre blomsten - det sitter bare en av dem på hver stilk - himmelen. Gentiana nivalis - Snøsøte (under) - tilhører søterotfamilien. Foto: Sverre Stølen - under:

Den artsrike sildrefamilien har også født en stjerne - Saxifraga stellaris - Stjernesildre (under). Ikke den store og prangende, men tar du den nærmere i øyesyn der den står i bekkekanter og på snøleier, oppdager du rosa støvbærere med røde og gule knapper i en hvit stjerneblomst med gule eller røde flekker innerst. Så det er ingen manko på farger! Vålåskaret (Meldal kommune, S-T), 500 moh, 18. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - under:
Vakker stjernesildre (under) ved Bjønnabekken i Folldalen (Rindal kommune, M&R), 650 moh 13. juli 2003. Foto: Gunnar Bureid - under:
Stjernesildre (unde) med avrundete kronblad. Bjønnabekken i Folldalen (Rindal kommune, M&R), 650 moh 13. juli 2003. Foto: Gunnar Bureid - under:


 

Snøbakkestjerner i Resfjellet 29
Snøbakkestjerne i Resfjellet. Foto: Gunnar Bureid
Snømure SS
Snømure. Foto: Sverre Stølen
Snøsøte SS
Snøsøte. Foto: Sverre Stølen
Stjernesildre 1 GB
Stjernesildre 1. Foto: Gunnar Bureid
Stjernesildre 2 GB
Vakker stjernesildre. Foto: Gunnar Bureid
Stjernesildre 3 GB
Stjernesildre 2. Foto: Gunnar Bureid