Skogsnelle, Skogstjerne, Skogstjerneblom og Skogstorkenebb

Det var tidligere redaktør Gunnar Bureid som bygde opp den store bildebasen under Trollheimen på gamle Trollheimsporten. Her fins mye lærdom samla om plantene i Trollheimen og nå finner du alt mye lettere tilgjengelig her. Klikk på linkene - les og lær!

Skogsnelle (til venstre), i snellefamilien, er en karsporeplante som blir fra 15 til 60 cm høy. Stengelen er hul (luftkanaler) og leddelt. Snellene heter horsetail på engelsk, og skogsnellens latinske navn Equisetum sylvaticum betyr "stive hestehår, hører til i skogen", men den kan egentlig gå helt opp på snaufjellet. Fuktig bakke ved Damvatnet (Rindal kommune, M&R) 520 moh 11. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid (til venstre).

Skogstjerne (Trientalis europaea) (tilm høyre) hører til nøkleblomfamilien og er en helt vanlig skogsplante med tynn stilk og 1-2 hvite, 7-tallige blomster (se dog bildet under her). Nordvendt, urterik bakke i sørøstenden av Damvatnet i Rindal kommune, vel 500 moh 10. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - til høyre.
Til fjells får skogstjerna iblant et rødskjær. Sørvendt og bratt li i Resfjellet i Meldal kommune, 750 moh 23. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - under:

Skogstjerneblom (Stellaria nemorum) (under) tilhører nellikfamilien og er en ganske vanlig plante på skyggefull, fuktig og næringsrik moldjord. Stengelen er "unormalt" tynn i forhold til høyden (ofte over halvmeteren), og blomstene er heller ikke av de største. Bjønnabekken - der denne går i en dyp, bratt og vestvendt bekkedal - i Folldalen (Rindal kommune, M&R), 650 moh 13. juli 2003. Foto: Gunnar Bureid - under:

- Hva er det som danner storkenebbet? "De fem griflene som er vokst sammen," står det i boka. Det latinske navnet er Geranium silvaticum, der slektsnavnet er det greske ordet for "trane", mens artsnavnet kommer av det latinske ordet for skog (silva). Skulle du støte på navnet sjuskjære, så har det ingenting med fugl å gjøre, derimot det at bladene har sju fliker med dype skar imellom. De ulike storkenebbartene kalles rundt om i Norge ofte for sankthansblomst eller jonsokblom, fordi de blomstrer akkurat på den tida. Skogstorkenebb (under) kan danne hele enger så vel i lavlandet som temmelig høyt over havet. Foto: Lars Olav Lund - under:
Her kommer selve den vakre blomsten bedre til sin rett. Damvatnet 520 moh den 10. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - nederst: