Planteliv i Trollheimen fra gamle til nye Porten
Skogengkall, Småmarimjelle, Småsøte og Småvier
Rhinanthus minor i maskeblomstfamilien har her satt blomst for annen gang i 2003; i toppen en rad med brune og ganske store kapsler. Småengkall har gule blomster med brungrønt beger. Foto: Gunnar Bureid. Trollheimsporten oppgraderer Planteliv og bokstavene S under Naturmagasinet på den grå menylinja når du klikker på Trollheimen på den raude.
Det var tidligere redaktør Gunnar Bureid som bygde opp den store bildebasen under Trollheimen på gamle Trollheimsporten. Her fins mye lærdom samla om plantene i Trollheimen og nå finner du alt mye lettere tilgjengelig her. Klikk på linkene - les og lær!
Rhinanthus minor i maskeblomstfamilien har her satt blomst for annen gang i 2003; i toppen en rad med brune og ganske store kapsler. Småengkall (til venstre og under til høyre) har gule blomster med brungrønt beger. Planten er gjerne rundt 20 cm høy. Denne sto i grashei 750 moh ved siden av turstien opp på Resfjellet (Meldal kommune, S-T) 16. september. Foto: Gunnar Bureid - til venstre og unde til høyre.
Denne småengkallen (under) sto inntil en hyttevegg i Seterlia i Langlimarka (Rindal kommune, S-T) 400 moh 29. juli 2002. Foto: Harald Solvik - under:
Maskeblomstfamilien er rikholdig og mangfoldig. Her finner vi kongslys, revebjelle, veronikaer, myrklegger, øyentrøster og altså marimjeller. Navnet Melampyrum sylvaticum forteller at småmarimjelle (under) vokser i skogen, og da både i lavlandet og til fjells. Den på bildet sto inni en liten skogkrull med fjellbjørk ved Kvelvbekken i sørvestenden av Raudfjelltjønna (Meldal kommune, S-T), 715 moh 30. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - under:
De små søte blomstene på denne sjeldne planten ble fotografert på vei fra Blåhøtjønna og opp på Blåhø 29. juli 2001. Småsøte (under) tilhører søterotfamilien, men at de er 'søte', er smigrende, heter det i Norsk Skoleflora (Rolf Nordhagen 1957). Røttene har en bitter smak. Familieforholdet blant søterotene har visst ikke vært noe å skryte av. Det skal ha vært en temmelig bitter familiefeide, for i nevnte skoleflora står bukkeblad oppført som familiemedlem. Det gjør den ikke i nyere floraer, og årsaken er nok det fuktige livet sistnevnte fører. Så nå holder den seg for seg selv, i bukkebladfamilien. Foto: Ola Lilleholt - under:
Det latinske navnet Salix arbuscula, henspiller det på at småvieren (under) har greinkrone som et lite tre? En ikke så helt vanlig art. Rensbekkdalen, 850 moh, 22. juli 2001. Foto: Gunnar Bureid - under: