Setermjelt

Planteliv i Trollheimen fra gamle Trollheimsporten

Setermjellt, Setermjølke, Skogfiol og Skogmarihånd

Ordet mjelt kommer av engelsk 'milk', og da blir det enkelt: Dette er en plante som kyrne har godt av å beite på. Astragalus (gr. "beinknoke") alpinus - Setermjelt - hører til erteblomstfamilien. Blomstene er blåfiolette, i hvert fall aller øverst, men bleikner fort nedover. Foto: Gunnar Bureid. Trollheimsporten oppgraderer Planteliv og bokstavene S under Naturmagasinet på den grå menylinja når du klikker på Trollheimen på den raude.

Det var tidligere redaktør Gunnar Bureid som bygde opp den store bildebasen under Trollheimen på gamle Trollheimsporten. Her fins mye lærdom samla om plantene i Trollheimen og nå finner du alt mye lettere tilgjengelig her. Klikk på linkene - les og lær!

Ordet mjelt kommer av engelsk 'milk', og da blir det enkelt: Dette er en plante som kyrne har godt av å beite på. Astragalus (gr. "beinknoke") alpinus - Setermjelt - hører til erteblomstfamilien. Blomstene er blåfiolette, i hvert fall aller øverst, men bleikner fort nedover. På bildet her, fra Rensbekkdalen 900 moh, har setermjeltene (til venstre) selskap av småbergknapp. 22. juli 2001. Foto: Gunnar Bureid - til venstre.

Setermjølke (Epilobium hornemannii) tilhører mjølkefamilien og er gjerne fra 10 til 30 cm høy. Den er ganske vanlig og vokser helst på fuktige steder. Ved et lite bekkesig i kulturbeitet i Vålåskaret (Meldal kommune, S-T), 500 moh 23. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - under til høyre.

Fiolene er regnet som uskyldhetens blomster, de er bluferdige og stiller ikke ut sine edle deler slik så mange andre blomsterplanter gjør. Viola riviniana - Skogfiol - er ca. 15 cm høy og har en klar blåfarge, for eksempel til forskjell fra naboen sin, myrfiolen (riviniana etter en tysk botaniker, A.Q. Rivinius). Damvatnet i Rindal (520 moh), 10. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - under:

Skogmarihånd Dactylorhiza fuchsii er en av våre mange vakre orkideer. Slektsnavnet går på at plantene har håndflikete knoller (daktylos=finger og rhiz=rot), mens arten skogmarihånd er oppkalt etter en tysk 1500-tallsbotaniker ved navn Fuchs. Temmelig høy (opptil 60 cm) og med grov stengel, ganske sjelden. Vokser på kalkgrunn eller moldjord. Inntil dammen ved Hølstoen (Rindal kommune, M&R), 460 moh 21. juli 2004. Det står også en stor bestand i veikanten litt ovenfor NORs skistadion nede i Resdalen. Foto: Gunnar Bureid - under:
Skogmarihånd nede i Resdalen - foto: Gunnar Bureid - under:

Klikk på bildene og sjå dem større og i serie:

 

Skogfiol
Skogfiol. Foto: Gunnar Bureid
Skogmarihånd GB 1
Skogmarihånd. Foto: Gunnar Bureid
Skogmarihånd GB 2
Skogmarihånd. Foto: Gunnar Bureid