Rindalingen Margit og livet på Ørnes

Men i helga har russen hatt samling i Bodø, så det var bare Kråka som vekte meg i dag. Og denne kråka tror jeg har vanka i lag med Russen, for stemmen var hes og helt uforståelig. Jeg stod opp og ruslet ut i solskinnet, tok noen bilder og pratet med folka jeg møtte på kaia.

Et tysk trailerpar (til høyre) hadde nettopp våkna opp i sin trailer, to andre ryddet og vasket plassen foran butikken sin (under til høyre og butikken til venstre) og Hurtigruta (under til høyre)blåste i hornet sitt på tur ut fra kaia. Nå sitter jeg og skriver til lyden av båtene som er ute på fjorden, en gammelmann stoppet opp og funderte på hva Loffejooon dreiv med, vi pratet litt før han rullet videre på sitt kjøretøy. Noen går en tur på moloen etter å spist en bedre middag på hotellet, eller så løper folk inn på kiosken for å kjøpe en is til seg og sine.

Ørnes (under til venstre og nedover) er sentrum i Meløy kommune, jeg er ikke blitt så kjent enda, men hovednæringa i dette distrikt er industri, kraft, fiske, yrkesskoler og kommunen. Båten er et viktig framkomstmiddel, Båten Meløytind (under til høyre) er både skyssbåt og legebåt. Den har sine faste ruter i lag med ferja som går til Meløya, Bolga og Vassdalsvik og andre små plasser.

Som turist er det Svartisen som er hoved attraksjonen, men her finnes masse andre ting for en turist og hotellet tryller fram det beste dem har. Det er to hotell her i distriktet og det andre finner vi i Glomfjord, begge drives godt med både turistnæring og reisende innen industri. Båtturisten finner også sine fasiliteter, og om helgene er det muligheter for en svingom på en av bryggene eller på Hotellet. Tar du Hurtigruta kan du kombinere med bussturer.

Jeg får masse brev om oppfordringer til å dra til plasser, eller å snakke med folk som sitter inne på gode historie. En dame som skrev fortalte at hun fikk hjemlengsel etter å sett bildene fra Engavågen og en annen hadde sin familie på Meløya og håpet å få noen bilder fra den kanten. Kjempefint å få høre fra dere, og jeg skal prøve å oppfylte ønskene som dere har, og et av tipsene var at på Ørnes finner jeg en utflytta dame fra Rindaln. Jeg har vært på leiting og søndags kveld fikk jeg napp, Margit Larsen heter dama i dag og lever sitt pensjonist liv her på Ørnes i lag med sin ektemann.

Margot Larsen
Margit Haugen er hennes pikenavn og hun vokste opp på Rindalsskogen, et lite hus like ved fylkesveg 65 og elva som nærmeste nabo såg hun dagens lys i 1931. Hun hadde sin skolegang på Skogen skole og flytta fra bygda i ung alder, hun ble konfirmert i 1946 og neste alle gjorde som Margot og flytta ut for å finne arbeid.

Hun tok seg jobb som kokk i Trondheim og der fant hun sin kjæreste Anton Larsen fra Glomfjord, så ble de gift og flytter etter hvert til Orkanger og her bodde de i 30 år.

Margit har jobbet innen helse og skole, når barna var små var hun hjemme. Anton er utdannet maskiningeniør og har blant annet jobbet i Hydro, Norske Skog og i Orkla-konsernet.

Margit og Anton (heilt nederst) har hytta si på Meløya og hit dro dem så ofte det var ledig tid, så for sju år siden bestemte dem seg for å flytte hit til Ørnes for godt. Og i dag drar dem motsatt veg, da besøker de Rindalsskogen og hytta som de har oppe i Furuhaugmarka.

Ellers så lever de godt som pensjonister her på Ørnes, de liker å reise og komme i kontakt med folk. De har hatt besøk av flere kjente folk fra Rindal og Orkdal, og ser stadig etter kjente som passere distriktet her. De oppfordrer alle kjente til å komme innom for en prat, og hvis dem er på hytta så tar det bare få minutter å komme over fjorden og hjem. Så ring og ikke dra før Margit og Anton kommer, for de er gjestfrie og pratesjuke og blir skuffa hvis dere har det for travelt.

Måsen
Ha ei fin uke der dokk er, skriv og kom med ideer eller andre ting. Skal prøve å oppfylle ønskene som dere har. Etter å ha sitte å skrevet på min data tok jeg meg pause og løp bort til kiosken, kom tilbake med både kaffe, is og peanøtter, satte meg ned i solveggen igjen. Satt der i mine tanker på kaikanten og funderte på hva jeg skulle skrive om, hadde ingen store ting å komme med men trangen til å skrive var der.

Følte med ett at jeg ikke var aleine og så meg rundt, en måse hadde slått seg ned like ved der jeg satt. Den tittet på meg med sine fine runde øyner og fjærdrakten var praktfull i sola, jeg smilte og den kom nærmere. Jeg kastet litt av isen min bort til den. Måsen slukte isen og strakte hals å skreik til meg, jeg vil ha mer. Nei, dette er min is sa jeg tilbake.

Så var det som om hele himmelen dalte ned mot meg, en måse var blitt til 10 og alle skrek for full hals til meg, vi vil ha isen din. Dem var nå kommet helt opp til fanget mitt, jeg såg rett inn i gapet og fiske lukta stanket ut av kjeften på dem. Men nei, dem flakset rundt meg og tilslutt ga jeg opp og tok med meg dataen og kaffen og ruslet bort. Isen min ble fortært i en slåsskamp av ti måser som skreik og danset, for noen grådige beist.

Arg over å ha brukt opp mine siste penger på noen illeluktende måser, jeg tuslet opp til huset der jeg hadde fått sove for natta. Uten penger til mat og ikke har jeg fått vasket mine klær på over en uke, slukkøret la jeg med ned på senga og sovnet.

Ja livet som loffer kan til tider være brutalt, men i mårra skal jeg jobbe litt og da blir det vel noen kroner til å leve av.

Mvh Loffejooon
j.storholt@hotmail.com - mobil 992 57 044.

Nedenfor bildet kan du sjå fleire bilder fra Ørnes - klikk på dem og sjå dem større og i serie: