Rindaling i kilt

Vertsmor steller istand julemiddag iført "strekka-læsta" som bestemor sendte!

Trollheimsporten har oppfordret meg til å skrive litt om utvekslingsåret mitt i Skottland!
Høsten 2011 bestemte jeg meg for å søke om å bli utvekslingsstudent i Storbritannia. I motsetning til de andre jeg kjenner, som valgte å søke om et år i USA, ville jeg til "balløya".

Søskenbarnet mitt, som er ett år eldre enn meg, var da i England for å gå 2. året på videregående. Jeg tok en prat med han og fant ut at dette var det rette valget. Ettersom jeg er over gjennomsnittet fotballinteressert, håpet jeg på å komme til England, helst London-området. Men jeg hadde en mistanke om at jeg kunne ende opp i Skottland, og slik ble det også!

I starten av juni fikk jeg beskjed om at jeg hadde fått vertsfamilie i Port Seton i Skottland. Port Seton er et lite, koselig område, opprinnelig en fiskerlandsby, utenfor Edinburgh som er hovedstaden. Der bodde jeg i 8 måneder, sammen med et par i 50-åra, en hund og ei katt. Skolen jeg går på heter Preston Lodge High School og jeg spiller rugby for skolelaget. På skolen tar jeg Maths, English, Biology, Economics og Business Management.

Julekalkunen, veldig god!

Jeg har opplevd veldig mye gjennom dette året, bl.a. bursdagsselskaper, fester, BBQ's, London-tur, britisk julefeiring, cupfinale på den skotske nasjonalarenaen i Glasgow og til og med et skotsk/gresk bryllup da vertsforeldrene mine giftet seg nå i april.

Rindaling i kilt

Bryllupet var en uforglemmelig opplevelse, og på forhånd fikk jeg beskjed om at det var forventet at jeg skulle stille opp i kilt. Jauda...  Sånn ble det. Jeg leide et komplett antrekk med kilt. Det å ha på kilt var rimelig spesielt, kan man si, men før jeg visste ordet av, svingte jeg rundt med flagrende skjørt på dansegulvet! En annen utvekslingstudent med bra kamera, som også var i bryllupet, foreviget meg i antrekket, så jeg har et minne for resten av livet.

Brudeparet

Brudeparet er nå på bryllupsreise på Kypros i en måned. Dermed tilbringer den siste en og en halv måned hos en ny vertsfamile i Prestonspans, som er område hvor skolen ligger. Det tar 5-10 minutter å gå, så det er jo storartet! Familien består av et par i 40-åra, to jenter på 10 og 7 år og sist, men ikke minst, to svære rottweilere. Jeg har vært fryktelig heldig med begge vertsfamiliene mine!

To ganger i løpet av året har jeg fått tillatelse til å treffe slektninger i Edinburgh for å vise dem litt rundt. Edinburgh er en fantastisk fin by, som jeg anbefaler alle å besøke. Vil påstå at den er litt undervurdert i forhold til andre kjente reisemål.

Nå er snart eksamensperioden i gang, og jeg kjenner jeg begynner å glede meg til å komme hjem til kjente og kjære! Men på en annen side blir det trist å reise også, ettersom jeg har fått utrolig mange gode venner her. Det har vært et fantastisk fint og lærerikt år som forhåpentligvis har gjort meg betydelig mer moden og ansvarsbevist. Har for eksempel vasket rom og bad hver helg, lært meg å stryke klær osv. Ikke for å skryte, men jeg har faktisk det.

Jeg vil virkelig anbefale de som har lyst til å prøve noe nytt, til å dra på utveksling. Så hvorfor ikke Storbritannia? Engelsken min har forbedret seg veldig, og jeg har til og med lært meg skotsk, så for å oppsummere har jeg hatt et veldig fint år!

Cheers!

Jon Arne Løfaldli