Reisebrev fra Jon Storholt

Reisebrev fra Loffejooon

Her kommer et nytt brev fra loffern i Nord. I skrivendestund har jeg nå kommet til Gravdal i Lofoten. Været er ruskete med snøbyger og vind, men loffejooon sitter trykt inne med Lofotbrød, kaffe og praten går så det suser. Skal være her til onsdag og da drar jeg til en ny plass sør for Bodø, en plass som jeg hadde problemer med å finne på kartet. Plassen heter for Beiarn og ligger på norsiden av Svartisen.

Men litt tilbake til Svolvær og ungdommen, de bruker en lettbåt som de suser rundt i, og den kalles også for Raftsundmoped. Jeg satt en dag på kaia i Svolvær, der kom det en liten dame på ca 12 år. Hun la til kaia og sprang opp til kiosken, kom ned etter en stund med en pose med godsaker. Med elegant stil kjørte hun sin Raftsundmoped, spiste med den ene handa og styrte med den andre.

Men denne gang skal jeg fortelle litt om Hamarøy

Hamarøy har mange flotte steder som slutter på eid, ellers så er nok han Knut Hamsun som er mest kjent i dag. Men på den andre siden av Oppeid ligger Tranøy og Tranøy fyr, stedet hadde også egen losstasjon i sin tid. Her satt losenog speida utover havet, men i dag står bare husa som et minne over en forsvunnet tid. Menpå fyret kan turisten kom inn å se, og det er muligheter for folk å kjøpe seg en matbit. Så har vi Tranøy sentrum, felles for disse plassene er at de har bygd husa tett i tett på svaberg med havet rundt seg. Små fine hus som preges av vær og vind, her ligger båten Svolværingen og den er ombygd til restaurant.

Men til han Hamsun, mitt første møte var nok Hamsunsetret. Jeg hadde nok hørt om Hamsun og fått med meg litt historie og om motstanden som mange hadde om sentret. Jeg forstår at enkelte reagerer på sentrets form, men nok om det. Da jeg var hjemme en tur var det noen som hvisket meg i øret at det var ho Bodil Børset, sambygdningen min som var leder der oppe. Så da jeg kom oppover dro jeg ned for å hilse på ho Bodil, hun kjente meg igjen med det samme og det var morsomt. Jeg fortalte litt om mitt "loffe-liv", og da fortalte hun at Hamsun også var en loffer på sin tid. Jeg kjøpte et hefte, tittet rundt i sentret og dro opp til leiligheten for å lese litt Hamsund. Men hadde store problemer med teksten, men kom da et stykke inn i heftet, men det ble for tungt lesestoff for min del.

Like ved der jeg bodde var det et sted som heter Hamerøy bygdetun, her kan en kjøpe både hjemmebakst og husflid og på lover er det utstilling fra gammel tid. Her har de også kinosal og viser blant annet filmen om to gamle gubber fra Husøy. Jeg satte meg ned og tittet, og ble så fascinert av de to gamle som fortalte om naturen og hvor viktig den har vært for dem. Vi lever i en stresset tid og har knapt tid til å se på det som er rundt oss i dag og hvis du går i marka, så ser du nesten bare urskog.

Jeg har vært på Hamarøy i perioder, vi har lang kjøring til til sykehuset som er i Bodø. En tur herfra og til vi kommer hjem tar fra 8-15 timer, så da må vi stoppe for å kjøpe oss litt mat. Da blir det mest boller og kaffe på Shell som en gomler i seg mil etter mil og når turen blir til flere turer og timene blir til 20 timer, da blir magen dritt lei boller og en sitter bare å drømmer om mat.

For noen dager siden var det storm her opp, dette førte til at både sjøvegen og E6 vart stengt og det var heller ikke flyvær. Men slik er livet her oppe og folk klager ikke og livet her har mange historier. Jeg har sett døden i øynene to ganger her oppe, den første gangen var når jeg møtte et vogntog som kom i min kjørebane inne i en tunell. Men marginen var på rett side og vi slapp med skrekken. Den andre var da ho Ragna nesten skremte livet av meg.

På en av mine få fridager fikk jeg bli med fraktebåten på sin ferd innover mot svenkegrensa, makkeren min var også med. Vi skulle til hennes tante og den lille bygda der inne i Tysfjord. Båtturen tok over en time. Vel fremme skulle jeg gå en tur rundt på stedet og litt opp i fjellet. Makkeren min retunerte med fraktebåten kort tid etter, men jeg tok sekken og vandret litt rundt å pratet med de jeg traff. Jeg skulle overnatte på den lille gården til Ragna, hun hadde noen kyr som gikk ute på beite oppe ved fjellet. Jeg fikk overnatte i en liten rorbu, og med havet som musikk falt jeg fort i drømmeverden.

Med et kjente jeg en iskald hånd som tok meg på skuldra og ristet meg, jeg skvatt og så rett opp i ansiktet til Ragna. "Jon, du må hjelpe meg, Eldbjørg trenger hjelp meg fødselen!" sa hun. Jeg kjente bare svetten og fortvilelsen komme, jeg satte meg opp, rev ned vannglasset og så spørrende på henne og spurte om hun hadde ringt jordmor eller lege. Da fikk jeg til svar: "Lege nei, her bruker vi dyrlege og jordmor er jeg selv og dyrlegen kommer ikke i natt". Dyrlege? Jeg vimset rundt og fant mine klær og gikk ut på tunet. Ragna stod ved fjøset og ventet, hun ga meg en frakk og ba meg ta med tauet som hang på stabburet. Da gikk det opp for meg at det var en av kyrne oppe i beitet som trengte hjelp og det var en lettelse som rant av meg og jeg ruslet etter Ragna. Kua var nesten ferdig da vi kom fram, så jeg stod bare å beskuet den nyfødte som tittet ut. Det hele var snart over og den stolte mora rauta til kalven sin og sleika den ren og med et stod kalven og vaklet på sine ben. Klokka var nå blitt over tre og midnattsola lyste så fint. Vi ruslet hjem etter en stund og Ragna koka kaffe til oss. Vi satt og pratet og lo godt av hendelsen i rorbua, og natt ble nesten til dag før jeg sovnet.

Ja ja, det får være nok for denne gang, neste gang skal jeg prøve å skrive litt om Amandus fra Borge, bygda original også var han veldig overtroisk. Jeg skal også fortelle litt om Drag.

Ha en fin uke folkens og takk for mailene jeg har fått, der er morsomt å få hilsener på min ferd. Jeg jobber i tre uker og hjemme i fjorten dager, så mobilden, trollheimsporten og facebooken er god å ty til når tida blir lang. Men hvor lenge jeg holder ut å dra på loffen vet jeg ikke, men håper å komme så langt opp som til Finnmark i vinter. Dere kan også følge meg på facebook, jeg bruker denne som en hjemmeside.