Planteliv i Trollheimen fra gamle til nye Porten
Reinrose, Rogn, Rome og Rosenrot
Sikkert manges favoritt i fjellet, Dryas octopetala ('åtte kronblader'). Dette er en dvergbusk (Reinrose) fra rosefamilien som ligger flatt nede på bakken og kan danne temmelig store matter. Foto: Arild Krovoll. Greit å kose seg med 1. påskedag. Trollheimsporten oppgraderer Planteliv og bokstavene M-R under Naturmagasinet på den grå menylinja når du klikker på Trollheimen på den raude.
Det var tidligere redaktør Gunnar Bureid som bygde opp den store bildebasen under Trollheimen på gamle Trollheimsporten. Her fins mye lærdom samla om plantene i Trollheimen og nå finner du alt mye lettere tilgjengelig her. Klikk på linkene - les og lær!
Sikkert manges favoritt i fjellet, Dryas octopetala ('åtte kronblader') - Reinrose (til venstre). Dette er en dvergbusk fra rosefamilien som ligger flatt nede på bakken og kan danne temmelig store matter. Blomsten er svært vakker med sitt store smørøye i midten. Ved foten av Grythatten (Rennebu/Oppdal kommune, S-T), 5. juli 2003. Foto: Arild Krovoll - til venstre.
Her er en busk som står på en liten topp sørvest i Resfjellet (Meldal kommune, S-T) 850 moh 23. juni 2003 - foto: Gunnar Bureid - under til høyre:
Sorbus aucuparia er et 3-15 meter høyt tre i rosefamilien. Artsnavnet aucuparia peker på at rogn, nærmere bestemt rognebæra, har vært brukt til fuglefangst. Ellers er jo bæra føde for både dyr og menneske (rognebærgelé). Rogna på bildet har fått seg en knekk, kanskje av et tungt snøfall. Den gamle henger over turstien fra Vålåskaret og opp mot Resfjellet (Meldal kommune, S-T), ca. 600 moh, 23 juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - under:
Rome er ikke like godt likt av alle, da den antas å føre til den alvorlige sykdommen alveld hos sauer. Planten hører da også hjemme i giftliljefamilien. Før trodde man den ga beinskjørhet hos beitende bufe, og ble derfor også kalt beinbrekk (lat. Narthecium ossifragum, der artsnavnet ossifragum betyr "som knekker beina på en". Vokser mange sammen på fuktige steder. Sollibruna i Folldalen, 500 moh, 4. juli 2002. Foto: Gunnar Bureid - under:
Det mangler bare at rosenrot tilhører rosefamilien, for det latinske navnet Rhodiola rosea har i begge deler med rose å gjøre: gresk rhodon, som betyr 'rose', mens rosea viser til rosenduften fra rotstengelen. Men planten hører nok hjemme i bergknappfamilien - en tykkfallen familie, i hvert fall når det gjelder de saftige bladene. Rosenrot er blitt kalt "Nordens ginseng", fordi rotstokken inneholder betydelig mengder av ginsengoider. Et annet tilnavn er "hårvokst" (i Surnadal "hårvokster"), så bare prøv et avkok av rota. I det hele tatt har rosenrot vært svært mye brukt i folkemedisinen. Vi finner den ofte på setertak også (rindalsnavn: "takbruse"), og den egentlige bakgrunnen for det var rett og slett brannsikring: Også i byene plantet de den saftige (vannholdige) takløken, og senere rosenrot, på taket for å beskytte mot gnister fra pipa, som lett kunne antenne knusktørre gras- og torvtak. Og på den tida en gammal bestefar vokste opp, leika vi at rosenrot var 'flesk'. Den er vanlig både i lavlandet og i fjellet. Selve blomstene er gule, og bladene grønne, selv om de på bildet har rødmet fælt. - Kan det ha skyldtes fotografens tilnærmelse(r)? Foto: Sverre Stølen - under:
Rosenrot i blomst (hannplante) 3. juni 2003 inntil toppvarden på Jøngfjellet (Meldal kommune, S-T) 761 moh. Foto: Arild Krovoll - under og Rosenrot - blomst i nærbilde - under:
Klikk på bildene og sjå dem større og i serie: