Pecs, Ungarn

Fra før er reisebreva for 2004 og 2005 kommet på plass fra gamle til nye Trollheimsporten. Klikk på linkene! Dette stoffet finne du under Reisebrev når du klikke På Porten på den grå menylinja når du er på Hovedsida. Framover nå oppdaterer vi 2006 med nye reisebrev og så følger resten av årene.

Har du kommentarer eller noe å melde om til dette - er det bare å bruke: redaktor@trollheimsporten.no. Skal du ut og reise - send oss gjerne et reisebrev: redaktor@trollheimsporten.no.

Dessverre har bildene kommet bort fra dette reisebrevet, men vi har funnet gjen teksten:

Reisebrev fra Ungarn...

Sommeren har kommet og det er deilig å være norsk i Mellom-Europa. Utekafèene er på plass og det yrer av liv igjen...Klimaet er mediteransk og folket her er en blanding av livsnytere med egne vingårder, håpefulle EU-borgere, og deprimerte og utslitte alkoholiserte arbeidere.

Kan vel egentlig ikke kalle dette et reisebrev..., men et brev fra utlendigheten er det iallefall. Jeg heter Hanna Helgetun, er 25 år, bor og studerer medisin i Pecs i Ungarn, helt nede ved grensen til Kroatia. Går på femte året og siden jeg nå faktisk bare har noen få måneder igjen her nede, tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å skrive ned noen betraktninger.

Det hører med til historien at jeg sa jeg skulle bli lege (leukemi-spesialist...) første gang som fireåring... og har aldri vært i tvil siden. Da jeg ikke kom rett inn i Norge, begynte jeg å se meg om etter andre muligheter. Hadde en kamerat som gikk her nede og dro for å besøke han og vurdere stedet. Forelsket meg i byen og dro på universitetet og tok skriftlig og muntlig opptaksprøve. Etter det, gikk det slag i slag... Det gikk ganske fort å tilpasse seg et liv her nede. Selv om jeg innimellom har savnet Norge, har det gått overraskende bra. De første årene bodde vi mer eller mindre på lesesalen, men heldigvis ble det mer fritid etterhvert og jeg har rukket å nyte det nye landet mitt og også mange av de andre landene i nærheten.

Har fått med meg mye jeg ikke ville opplevd og lært, hvis jeg hadde studert i Norge. Vi er 12 stk i klassen min (startet med 35), med hele fem forskjellige religioner. På engelsk-programmet er det  over 20 forskjellige nasjonaliteter. Klassen er som en familie som kjenner hverandre for godt...det sier seg selv, at vi har mange lærerike diskusjoner og krangler. De to jødene i klassen min skal blant annet i retten nå. -Mot hverandre. Jeg har lært å kommunisere med mange forskjellige kulturer, menneskesyn og ikke minst å kommunisere på et av verdens vanskeligeste språk.

Noe jeg ikke har lært, er å godta fattigdommen som er her. Man kan ikke sammenligne den med de tyngre rammede øst-blokk landene som Romania og Albania, men den er også her. Synes det er fortsatt er like grusomt å se hele familier stå å spise fra søppelet mitt, oppegående folk som må trekke på gata fordi det ikke finnes en fungerenede sosialomsorg.  Glemmer aldri en på psykiatrisk, som hadde prøvd å henge seg...Han hadde kone og 6 unger, men fikk ingen jobb, og heller ikke noe statsborgerskap fordi han var sigøyner fra Transylvania og derfor heller ikke fikk noe rumensk statsborgerskap. Det fantes ingen løsning. Vet ikke hvordan det gikk med han... Her tjener en lærer 1500 kr i måneden... Hvordan vanlige folk klarer seg, er heller ikke enkelt å forstå. Prisveksten har vært enorm i det siste. Bussbilletten har økt til det dobbelte på fem år!