På besøk hos familien Ugle

Det var herr og fru kattugle som hadde okkupert en kasse i nærheten, og da vi kom på besøk var de to ungene aleine heime. Mor og far var nok ute, travelt opptatt med musejakt, for det skal noe til for å mette to slike glupske skapninger. De vokser fort! Litt forskremt så de ut da vi titta inn til dem, men vi fôr forsiktig fram for ikke å uroe de to små. Ja små, forresten, til fugleunger å være var de ganske så store.

18. mai fikk vi være med Lars og Lasse Løfaldli og ringmerke ungene.  Dette har Lars, som er godt kjent i fuglekretser, godt tak på. Ca 150 kattugler antok han å ha ringmerka her i Rindal.

Kattugla hadde lagt 4 egg. To av dem var tomme: Det var hakka hull på dem, uvisst hvorfor.

De to kattugleungene ble tatt med ut for fotografering. Lasse håndterte dem med vante hender. Dette har han gjort før. Vi ser tydelig at den ene ungen er noe større enn den andre. Ungene er her trolig 2-3 uker gamle. Ifølge Lars ville de snart hoppe ut av kassen, ta seg bort til et tre og klatre opp i dette. De skal være noen mestere i klatring, og bruker bokstavelig talt både nebb og klør når de tar seg oppover trestammen.

Og riktig nok, ei ukes tid seinere, da vi kikka innom, var den minste ungen aleine igjen i kassen.

Den største fant vi igjen utenfor. Den var ikke god å få øye på, fargene gikk nesten i ett med omgivelsene der den satt oppe i ei selje. Foreldra hadde tilhold i ei stor gran like ved og laga lyder. De hadde sikkert full oversikt og kontroll både på ungen i og utenfor kassen. Og da vi passerte en times tid seinere satt ugleungen på bakken, nærmere grana der foreldra holdt til. Den var trolig på veg dit.

Vi lot dem få være i fred. For et par dager siden stakk vi innom på nytt og da var kassen tom.

- Og siden har ingen sett dem.

Skal ungene leve opp er god tilgang på mat avgjørende. Så da er det bare å håpe på en fin sommer og et godt museår for familien Ugle!

Anne Skjølsvold