Nytt reisebrev fra Loffejooon..

Vi finner det meste her ute, bil og sykkelutleige, båtturer mm., musikk og dans og mange fine fotturer å ferdes i. Så god tur, å støter du på Loffejooon så slå av en prat.

mvh. Loffejooon - Jon Storholt

Maren Anna og Lofotens madonna

Hei folkens, nå kommer våren med yrende liv og blodet bruse i oss alle. Han Loffejooon er fortsatt på loffen i Nord-Norge, og i skrivende stund sitter jeg i Meløy kommune.

Meløy har også mange navn og er en stor kommune, Hurtigruta har sine faste anløp på Ørnes hver dag. Hurtigbåten går mellom Bodø og Sandnessjøen hver dag og er innom både Ørnes og Grønøy, disse to båtene er med å gjøre livet lettere for befolkningen her ute ved kysten. Innbygger antallet for Meløy kommune er på ca 7000, her på Engavågen er det ca 600 og har både skole, helsesenter og så ligger Nordtun Helserehab her.

Ellers så er Meløy kommune kjent som turiststed og har massevis av bil og båtturister om sommeren, Svartisen er ikke langt unna. Og jeg har kjørt under Svartisen med bil, ca 7 km lang tunnel og det var artig. Med massevis fin natur både før og etter tunnelen.

Engavågen er også landkjent for sitt bilde på fyrstikkesken, og treet som er på bilde står fortsatt på sin plass her. Loffejooon har nå farta i Nord-Norge i 10 mnd., han dro fra Rindala med sin koffert sommeren 2010. Livet ble forandra fra Lailas gode hjemmelaget mat, til kneip, Fjordland og 10000 rosinboller inkl. kaffe og Cuba.

Loffejooon jobber litt her og der, prater med alle han møter. Loffe-livet er blitt en opplevelse og erfaring som jeg aldri kommer til å glemme. Men det kan til tider også være en utfordring med mange lange timer og dager aleine uten tv og dataforbindelse, Stormen som kaster bølgene mot huset og temperaturen ligger på minus 10 grader å når vinden står rett på huset blir det kaldt. Loffejooon har fått oppleve å være isolert pga snøras og stengte veier, bølger som kaster seg over bilen og nesten sender den til havs.

Vi snødde nesten inne på biltur fra Leknes til Moskenes i en snøstorm, men vi fant en og en brøytestikke. Slik kjørte vi til det ble helt stopp. Da snøkavet ga seg litt stod vi med snuten på tur ut av vegen, bare millimeter før vi havna utfor. Men vi kom fram tilslutt.

Så har vi Lofotfiske (se bilde under for 50 år siden), på grunn av masse uvær i vinter har fiske gått trekt i starten, men nå koker havet av fisk og tørrfisken (under til høyre) henges opp. Alle er med store og små tjener noen kroner og latteren å praten går lystig, og jeg har fått lært masse om livet her og han Lorentz prater og forklarer.

Det er litt rart å gå ut å kjenne fiskelukta som slår i mot deg samme hvor du beveger deg, men det lukter penger sei dem her og gliser av han Loffejooon som snappe etter luft. Men etter dager og uker her ute har jeg blitt vant til lukta og havet, og dagens lofotfiske er bare en lek i forhold til i gamledager

Maren Anne og Madonna fra Moskenes

Til dere som har fulgt med i mine reisebrev, har sikkert lest at jeg stadig er på leiting etter Lofotens Madonna. Men nå har jeg funnet denne dama, dama fra fjellet som ingen vil snakke om. Historien fikk jeg fra av en svensk sykepleier sommeren 2010, men bare at hun fantes i fjellet på Reine.

Jeg ble nysgjerrig på denne damen som jeg aldri fant, det er to damer i dette fjellet her på Reine, ei gammel og en vakker ung dame. Jeg har spurt masse folke og ikke minst fiskerne, noen ler og andre vil ikke snakke om dette. Svaret fikk jeg av en gammel fisker over en kaffe i en egne-bu ute ved havet. Damen fra havet, fortalte han i stillhet, og min kropp skalv i lag med hans stemme.

Nå har jeg funnet Lofotens Madonna og svaret var nesten som jeg trodde, men skal dere forstå må dere også oppleve livet som Loffer. Havet gir og havet tar, vi klamre oss alle til håpet når vi ser døden i øyan, men når livet glir fra dine hender, og du ser opp for å finne din trøst, er det ikke alltid at  Gud er der og hjelper deg.

Jeg vet at mange vil vær uenig å det respekter jeg, Her ute er nok overtrua sterk, og alle har sine ritualer for å dra ut på havet. På de plassene jeg har fart så møter jeg masse forskjellig tru, overtru og bygdeoriginaler.

I dag er det sjelden at fiskerne har ulykker på havet, og den moderne tida vi har så vaskes også overtrua vekk. Så Lofotens madonna hører nok til gamletida, men historia var til å forstå. Og møte med den gamle damen som satt ved havet og sang for sin kjære var en sterk opplevelse, muligens var hun en madonna for jeg såg henne aldri igjen.

Så har vi Maren Anna, denne damen er en frakteskøyte som hadde tilholdssted sin plass på Sørvågen i 50 åra. For en del år siden starta to damer ute på Sørvågen serveringsted, hotell og rorbuer, og de tok navnet Maren Anna (se bilder under) og har blitt en populær plass med god mat og fin beliggenhet ved kaia der som frakteskuta låg.

Sommeren er hoved inntekta, men de holder oppe heile året. For vinterturisten er stadig økende her i Lofoten. Det turisten vil oppleve er nordlyset, uværet og fiske. Og jeg anbefaler på det sterkeste å ta en vintertur og opplev livet her ute i Lofoten.

Nå i april starter turiststrømmen og utover sommeren blir det reine kaos av bobiler, sykkelturister og ryggsekkfolk som går og kjører i kø.

Han Loffejooon loffer videre utover våren og sommeren, det er artig av dere tar kontakt men denne lofferen. Han er en original som bor i en koffert, hus under hver ei busk og tjener til føda der han ferdes. Med sine skrive og lesevansker har han til tider problem med å finne de rette ord, men artig er det å skrive, og jeg håper flere skriver om sine reiser eller opplevelser der dem ferdes. Og et tips til dere alle, vær turist i din egen kommune. Vær turist i ditt land, opplev Norge og ta deg god tid.

Så til slutt får jeg si på gjensyn, for det kommer nok flere brev fra Nord.

Mvh. Loffejooon