Ny forvalterstilling til Trollheimen

Ny stilling lyses ut før påske

Leder i verneområdestyret Ola T Heggem forteller at Trollheimen er et forholdsvis stort verneområde med mye aktivitet. De fleste sammenlignbare verneområder i landet har to forvaltere. Verneområdestyret for Trollheimen har et stort antall saker oppe til behandling hvert år, i forhold til andre verneområder, og saksbehandlingen krever mye av kapasiteten til forvalteren. Dette går på bekostning av andre viktige oppgaver. Arbeidsutvalget i verneområdestyret har jobbet i noen år med å få på plass en forvalterstilling til, og i år har de endelig fått gjennomslag for dette.

- Vi synes at vi har jobbet godt for å få til dette, og vi er veldig glad for det, sier Heggem.

Den nye forvalteren vil få kontorsted i Rindal, sammen med Hege Sæther Moen og ansatte fra SNO, som sammen utgjør forvaltningsknutepunkt Rindal. Stillingen vil bli lyst ut før påske. Det er Fylkesmannen i Møre og Romsdal som er forvalterens arbeidsgiver.

Hege Sæther Moen gleder seg til å få en kollega i Rindal. Hun har kolleger hos Fylkessmannen i Molde, som blant annet stiller med stedfortreder når hun er syk. Men de som jobber i Molde kjenner naturlig nok ikke like godt til den lokale forvaltningen.

Legger vekt på forutsigbarhet

- Det er viktig med forutsigbarhet i saksbehandlingen. Forvalteren må derfor utarbeide overordnede strategier for saksbehandling, og sørge for god informasjon om disse. Dette er svært kapasitetskrevende, sier Are Hilstad, som er ordfører i Meldal og nestleder i verneområdestyret.

Den nye forvalterstillingen vil styrke administrasjonen og gi mer mulighet til å arbeide med informasjon, veiledning og dialog med brukerne av området. Hilstad håper og tror at dette vil føre til færre klagesaker.

Det er også behov for prosjektering av innfallsporter og stier som har behov for utbedring. Slik kan man styre fotturister og andre brukere til de innfallsportene man ønsker å bruke. 

To forvaltere vil også kunne bedre samhandlingen mellom kommunene, og legge bedre til rette for etablering og videreføring av næring i randsonen av verneområdet.

Forsøksperiode med partssammensatt styre

Verneområdestyret takket ja til en prøveordning med partssammensatt verneområdestyre i perioden 2017 - 2019. Det var styret selv som tok initiativ til å få med grunneierrepresentanter i styret. Fra 2017 er styret altså utvidet med representanter for flere brukergrupper. Hensikten har blant annet vært å gi flere grupper innsikt i hvordan forvaltningen fungerer. På nasjonalparkstyre.no kan du se hvem som sitter i verneområdestyret for Trollheimen.

Styret har fått flere klager som går på styrets sammensetning og habilitet, og dette har skapt en del uro. Det er derfor viktig å presisere at styrets sammensetning er ikke bestemt av styret selv, dette styres av Miljødirektorat og Klima- og Miljødepartement.

Det partssammensatte styret består nå av 16 representanter. Leder Ola T Heggem mener at dette er for mange, men han sier at det er for tidlig å konkludere om hvordan ordningen fungerer.

Are Hilstad forsikrer at styret har hatt gode og konstruktive møter, på tross av uroen som har vært rundt styrets størrelse og sammensetning. Også han synes at det er for tidlig å konkludere. Styrets størrelse og sammensetning skal evalueres etter prøveperioden.

Ingen "snikinnføring" av nasjonalpark

Ola T Heggem bekrefter at styret har luftet tanken om Trollheimen som nasjonalpark, og sett på hva som er forskjellen på et landskapsvernområde og en nasjonalpark. Men han fastslår at det ikke foreligger noen planer om å gjøre Trollheimen om til nasjonalpark, og styret vil ikke ta initiativ til det i denne perioden.

- Det blir ingen "snikinnføring" av nasjonalpark i Trollheimen. Dersom det blir aktuelt å se på muligheten for nasjonalpark i framtida så vil det bli en bred prosess, der alle får mulighet til å si sin mening, forsikrer Heggem.

Hva er styrets oppgave?

Det hersker nok en del misforståelser om hva som er verneområdestyrets oppgave. Det har kommet flere klager og innspill som omhandler andre forhold enn de som verneområdestyret forvalter. Eksempler er beiterett og friluftsloven,som gir allmennheten rett til fri ferdsel i utmark. Allemannsretten gir reiselivet i Norge og lokalsamfunnene en mulighet for utvikling basert på tilgang på ressurser i utmark. Det ligger ikke i verneområdestyrets mandat å engasjere seg i privatrettslige forhold som beiterett berører. Men styret kan mene noe om forholdet mellom beiting og viktige verneverdier.

Det er tydelige nasjonale føringer på å fremme bruken av de store verneområdene og muligheten for lokal verdiskapning. Styrets arbeid her er å finne ut hvilke områder man må styre ferdsel vekk fra, og hvordan man kan tilrettelegge slik at ferdsel kan skje uten å skade viktige verneverdier andre steder.

Verneområdestyret for Trollheimen ser i tillegg på hvordan ulike brukergrupper skades av hverandres bruk og hva som gjøres for å unngå dette. Besøksforvaltningsarbeidet foregår fremdeles, og styret ønsker lokal involvering.

God forvaltning krever samhandling. Den nye forvalterstilling vil styrke verneområdestyrets administrasjon i dette arbeidet.

Bildet: Arbeidsutvalget i verneområdestyret og forvalter Hege Sæther Moen er glad for at de nå får styrket forvaltningen av Trollheimen med en ny stilling. F.v. Ola T Heggem, Maja Britt Renander, Hege Sæther Moen og Are Hilstad.