Loffejooon på Finnmarksvidda

Kirkenes full av lemen
Flyet går klokka 7 fra Værnes via Oslo og er framme i Kirkenes klokka 1130 på formiddagen 6 oktober. En smule trøtt og sulten steg jeg av flyet og dro inn for å finne min bagasje, mitt første møte med Finnmark var lemen. Ikke bare 2, 3 og 4 men lemen så langt du kunne sjå. Og ikke bare ute men også inne på flyplassen, og resten av Kirkens var full av de firbeinte kreka.

Loffejooon til venstre og til høyre kan du velge.

Jeg har nå farta i nord i snart 2 år, har opplevd en masse på min ferd. Jeg skal gi et kort sammendrag av det jeg har vært med på. Loffejooon dro på loffen sommeren 2010, skulle jobbe for Helse-Nord som ferievikar.

Loffejooon starta på sommerjobb
Møte med Nordland skulle vise seg å bli en opplevelse jeg aldri glemmer. Jeg har vært på mange små og store plasser, jobbet ombord i redningsskøyta, legebåter og ambulanser. Vært med på julehandel og familiejulebord blant ukjente kollegaer, sovet på likhus, plankebu ved havet og på hoteller.

Likhuset var ombygg til soverom, og alle vikarene som kom måtte ligge der første natta. Fikk spørsmål etter første natta om jeg hadde sovet godt, å ja det hadde jeg. Det ble en artig kaffeprat, så fikk jeg høre mange historier om dette rommet. Så var det historien om Lofotens Madonna, damen i fjellet som fiskerne såg opp til. Overtru, bygde originaler og litt turist info.

Kirkenes til høyre.

Finnmark i vinter
Denne vinteren skal Loffejooon reise rundt i Finnmark på jakt etter det gode liv, det beste livet er nok hjemme hos ho Laila. Men når man er loffer så må en ut i verden, nesten slik som dem gjorde i gamle dager.

Dagens moderne loffer reiser rundt med bil, båt og fly, skaffer seg jobber for noen uker og tar fri noen uker. Nok om det, nå skal jeg fortelle om mitt første møte med Finnmark.

Mitt første møte var som beskrevet før, lemen over alt, flyplassen, butikker, veier og når jeg gikk på gata var neste umulig og ikke trø i hel de firbeinte. Lemenår på det høyeste, og det er fire år siden siste invasjon.

Tana bru og bestillingstjuveri
Jeg er nå kommet til Kirkenes og neste stopp var Tana bru (under til venstre), mens jeg ventet på bussen dro jeg inn på Amfi i Kirkenes. Det var som å komme til et fremmed land, her snakket de samisk, russisk, finsk og noen snakket norsk.

Inne på sentret satt jeg å beskuet folk som handlet, med et dukket det opp en russisk mann og en kvinne, dem såg på en jakke som hang på et stativ, rett ved siden av meg. Mannen tok bilde av kvinnen som prøvde jakken, så hengte dem jakken i fra seg og forsvant. Etter en time kom annen mann forbi meg, han gikk rett bort til den samme jakken som den russiske kvinnen prøvde, han tok jakken med seg og forsvant. Dette var et bestillingstjuveri, og utføres nesten daglig her i Kirkenes. Men de fleste russerne er greie og mange jobber også her i Finnmark, men dessverre er det noen som ødelegger det gode ryktet. Men slik er det over alt, Rikdom og fattigdom hand i hand.

Bussturen til Tana går langs Varangerfjorden, fine veier i en øde natur av stein, mose og noen busker. Reinsdyra beitet like ved veien og grensa til Finland ligger bare noen hundre meter fra vegen. Bussturen tok ca 3 timer og var bare halv full av folk. Tana er stor og har mange navn, elva deler Tana i to deler, Tanaelva er kjent som ei rik lakseelv, elva strekker seg fra Karasjok til Tana fjorden og er ca 348 km lang. E6 går forbi her og Tana bru er knutepunktet her i Øst-Finnmark, ellers så er Tana bru en helt vanlig sentrums-plass i vårt vakre land.

Her oppe er vi alle samer
Jeg fant ut at det er stor forskjell mellom en nordlending og en finnmarking. Her er folk roligere og tenker seg om før dem snakker. Mange vil ikke tilstå at de er av samisk slekt, men som en sa, her oppe er vi alle samer.

Det er en stund siden jeg kom opp hit, å finne ting å skrive om er ikke lett her opp. Jeg kan for lite om Finnmark og folket her oppe, men utover vinteren kommer nok historiene fram tenker jeg. Nå er kl. Snart 2 på natta, jeg sitter å skriver litt og spiser lakris. Jeg skal gå på vakt nå snart, jeg venter ambulansen inn om en time. For de to som har vært ute på kjøring nå trenger hvile, vi har ni timer hvile etter en ambulanse tur til Kirkenes.

Glir sakte inn i hverdagen
Det er en stund siden jeg har skrevet til dere gjennom Trollheimsporten, så er det artig å møte folket der hjemme, er det mange som stopper opp og slår av en prat og spør om mitt loffeliv. Noen kjenner folk og steder som jeg ferdes på, og hvis du mørt han Per så må du hilse.

Joda jeg hilser på alle jeg møter, og når de spør hvem jeg er og hvor jeg kommer fra. Da hever jeg min røst og forteller at jeg er Loffejooon en bygdeoriginal fra Rindala. En loffer som har dratt ut i verden for å tjene til livets opphold. De ser litt rart på meg og flirer, vet ikke helt om dem skal tru på meg. Men etter hvert glir jeg sakte inn i deres hverdag, men her tar det litt lenger tid å komme i tale med folket.

Jeg har også fått spørsmål om jeg skal skrive bok om mine reiser og opplevelser, det hadde hvert artig å kunne gjøre. Jeg sitter å skriver på mange historier mens jeg reiser, men mange sletter jeg etter å lest igjennom. Jeg sitte for det meste om natta og skriver, da er det ro og skrive-tankene kommer snikende.

Til venstre en russisk båt ved havna i Kirkenes.

Bjørn samefanten og ho Anna
Jeg har noen fortellinger som jeg skal prøve å formidle til dere, det er om han Bjørn samefanten og ho Anna kona til han Bjørn. De levde et spinkelt liv på vidda, for det meste levde de av det naturen hadde.

Han Bjørn var ikke av den sorten som søkte etter jobb, men han var en fangstmann og han stjal for å overleve. De hadde ingen barn, for han Bjørn vart banka opp av en same i det han prøvde å drepe en rein på vidda. Samen tok tak i ballene til han Bjørn og klemte til så dem sprakk.

Bjørn og Anna var ikke av samisk slekt, Anna kom fra Finland og han Bjørn var en ukjent loffer. Som dere skjønner er ikke dette fra notida, i denne historia får vi også hør om det navnløse barnet som kom over vidda. Ingen viste hvem hun var eller hvor hun kom i fra, hun bare dukket opp ute på vidda.

Snøen har kommet
Så til slutt vil jeg fortelle at snøen har kommet her oppe, og snøskuteren har kommet ut. Her er det mange mil med skuterløyper og klimaet er like fint, og det er kø etter snøskuterspora med både mus, lemen og reinsdyr. Her er det merka løyper med skilt til Vadsø, Vardø, Kirkenes og i Finland som du kan kjøre. Og det rare er at når snøen forsvinner er det ikke et spor igjen, og alle mus og krypdyr kommer fram like hel tiltross for at at noen har kjørt over dem.

Ja dette får vær nok for denne gang, sender med noen bilder som jeg tok for en tid siden. Men det blir vel dårlig med bilder framover, for mørketida setter en stopper for det. Jeg skal i år få oppleve jul og nyttår her oppe i villmarka, julemiddagen i år blir nok Fjordland.

Skriv gjerne noen ord til meg det er artig høre fra kjente og ukjente. Sist fikk jeg både ros og ris og det er artig for en bygdeoriginal.

Mvh
Loffejooon
Jon Storholt j.storholt@hotmail.com eller loffejooon@facebook.com

Du finner reisebrevene på Trollheimsporten her. Klikker du deg videre finner du reisebreva for mange år tilbake. Reisebrev 2011 her. Der finner du også reisebreva til Loffejooon fra tidligere i år.

Under: Tana i bil - he er vi ved brøytestasjonen på Båtsfjordfjellet: