Planteliv under Trollheimen fra gamle Porten
Kvitlyng, kvitsoleie, kvitveis og lappmarihånd
Dette er en vanlig lyngart på fuktig torvjord, spinkel og med smale, læraktige blader. Blomsten er nok hvit, men den blir mer og mer rød jo høyere til fjells den vokser! Den på bildet er fotografert ved Langvatnet ca. 500 meter over havet. Foto: Johan Helgetun. Trollheimsporten oppgraderer Planteliv og bokstavene H- L under Naturmagasinet på den grå menylinja når du klikker på Trollheimen på den raude.
Det er gammelredaktør Gunnar Bureid som har bygd opp den omfattende bildebasen med planter fra Trollheimen. Nå gjør vi dette stoffet meir tilgjengelig - les og lær: Klikk på linkene over.
Dette er en vanlig lyngart på fuktig torvjord, spinkel og med smale, læraktige blader. Blomsten er nok hvit, men den blir mer og mer rød jo høyere til fjells den vokser! Den på bildet er fotografert ved Langvatnet ca. 500 meter over havet. Kvitlyngen kalles også bladlyng samt en rekke andre navn: myrkonvall, myrlyng, myrklokke mv. Og den virker narkotisk og har en kraftig giftvirkning, så pass opp. På latin heter den noe så fint som Andromeda polifolia (til venstre). Hvorfor Andromeda - Kassiopeias datter i gresk mytologi? Det skal visst være Carl von Linné selv som har funnet på dette navnet. Han syntes kvitlyngen hadde det like ille som Andromeda, omgitt som den er av ture ting: frosker, padder og andre uhumskheter i det myrlendete terrenget planten vokser i. (Andromeda ble jo lenket fast til en mast for å bli slukt av et sjøuhyre.) Ja, ja. Foto: Johan Helgetun - til venstre.
Kvitsoleien (til høyre og under) er en høy plante - mellom 60 og 120 cm - men selve blomsten er liten, bare 1-2 cm i diameter. Den vokser på fuktig moldjord i fjellet, denne arten i soleiefamilien - Ranunculus platanifolius ("blader som hos platantreet" - store, håndflikete). Fotografert i en urterik, nordøstvendt bakke ved Damvatnet (Rindal kommune, M&R) 525 moh. 11. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - til høyre og under:
Hvitveis, kvitveis, kvitsymre (rindalsdialekt: sømmer), og på svensk så vakkert: vitsippa (under). Det latinske navnet ligger forresten ikke langt etter: Anemone nemorosa - av gr. anemos = vind og lat. nemorosa = som vokser i skoglunder, og derfor på fransk: anémone des bois (skoganemone). At det er en blomst som innvarsler sommeren, vet vi alle, men så er da også ordet symre avledet av "sumar". Kvitveisen, i soleiefamilien, behøver som vi ser av disse to bildene ikke bare å være hvit. Og så har kvitveisen den fine vanen å si god natt når den tar kvelden: blomsten bukker, etter først å ha lukket seg - se bare på det nederste bildet. Damvatnet i Rindal (520 moh), 10. juni 2003 kl. 20.00. Foto: Gunnar Bureid - under:
Dactylorhiza lapponica er en av de sjeldnere medlemmene av orkidéfamilien. Lappmarihånd blir gjerne fra 15 til 30 cm høy og vokser på våt, kalkrik jord. Den på bildet sto litt utenfor Trollheimen, nærmere bestemt i Løfallseterdalen (Rindal kommune, M&R) - på vei opp mot Litljo-skaret - 510 moh 29. juni 2003. Foto: Arild Krovoll - under:
Klikk på bildene under - sjå dem større og i serie: