Planteliv fra gamle Trollheimsporten blir ny
Kattefot, kildemarikåpe, klokkelyng, klokkevintergrønn og korallrot
Kattefot, i korgplantefamilien, er en plante ikke minst ungene kjenner og har leika med i århundrer - den har jo så mjuke og gode blomster. Egner seg godt til kransebinding også. Foto: Sverre Stølen. Trollheimsporten oppgraderer Planteliv og bokstavene H-L under Naturmagasinet på den grå menylinja når du klikker på Trollheimen på den raude.
Det var gammelredaktør Gunnar Bureid som bygde opp den store bildebasen under Trollheimen på gamle Trollheimsporten. Her fins mye lærdom samla om plantene i Trollheimen og nå finner du alt mye lettere tilgjengelig her. Klikk på linkene - les og lær!
Kattefot, i korgplantefamilien, er en plante ikke minst ungene kjenner og har leika med i århundrer - den har jo så mjuke og gode blomster. Egner seg godt til kransebinding også. Det latinske navnet er Antennaria dioica - der den første delen henspiller på en viss likhet med insektenes antenner eller følehorn, mens dioica betyr "to hus": Hann- og hunnblomsten vokser hver for seg, de er særbu. Prøv forresten kattefot som sovemedisin - legg noen blomster under hodeputa, så skal du få se. Det virket iallfall på Island i gammeltida. Kattefot går helt opp til 2000 meter over havet, men du kan også finne den nede i sjøkanten, og alltid på tørre steder. Foto: Sverre Stølen - til venstre.
I Norge fins det rundt tjue forskjellige marikåper, og mange av dem er temmelig like å se til. Kildemarikåpen - Alchemilla glomulerans (til høyre) - blir fra 20 til 40 cm høy, og som vi ser liker den å ha det fuktig rundt seg. I de store bladene til marikåpene samler det seg lett vanndråper, dyrebare sådanne, for dette var dråper som måtte til i alkymistens (jf. Alchemilla) kolbe skulle det bli gull av det. "Glomerulans" betyr at den har blomstene samlet i et nøste (kvast). Rosefamilien. Bjønnabekken i Folldalen (Rindal kommune, M&R), 675 moh 13. juli 2003. Foto: Gunnar Bureid - til høyre.
Klokkelyng eller poselyng - Erica tetralix - i lyngfamilien blir gjerne fra 10 til 25 cm høy og har en klase med 5-15 vakre rosa blomster. Arten vokser på fuktheier og furumyrer eller i veggrøfter også. Klokkelyng har insektbestøvning, men blir også utsatt for innbrudd: Humla biter ofte hull i krona og stjeler honningen utenifra, står det i Rolf Nordhagens "Norsk Flora". Den har vært en kystplante, men er på frammarsj og fins et stykke opp i Trollheimen. Foto: Gunnar Bureid - under:
Klokkevintergrønn - Pyrola media (under) - i vintergrønnfamilien rager normalt fra 10 til 25 cm over bakken og er tett besatt med blomster, opptil 30 stykker i en klase. Skiller seg fra perlevintergrønn blant annet ved at griffelen ikke stikker ut av blomsten. Nær Bergtjønna (Rindal kommune, M&R) 310 moh. Foto: Gunnar Bureid - under:
Korallrot - Corallorhiza trifida (under) - i orkidéfamilien forekommer her og der i litt fuktig lågurt fjellbjørkeskog. Jordstengelen er forgreinet som en korall. Siden planten ikke har blader oppover stengelen (bare noen få slirer), og blomstene er gulgrønne, er det lett å gå forbi korallroten der den står. I turstien til Gaddfjellet, like før Heggemsetra (Rindal kommune, M&R) ca. 580 moh 15. juni 2003. Foto: Arild Krovoll - under
Under ser du klokkelyng (Gunnar Bureid), klokkevintergrønn (Gunnar Bureid) og korallrot (Arild Krovoll). Klikk på bildene og sjå dem større og i serie: