Irak-brev (3)

På permisjon i hjembygda….

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe til Trollheimsporten. Det har ikke vært så mye å skrive om, siden perioden siden siste brev stort sett har vært preget av rutinemessige gjøremål. Det har i tillegg ikke har vært anledning til å dra så mye rundt. Det som har skjedd her nede har jo også vært godt dekket av både norske og internasjonale medier.

Jeg var hjemme på permisjon i Bardufoss en ukes tid i mars. Siden Brage, Birger og Ingunn reiste ned til Rindal like før påske, var det naturlig at fridagene i mai ble tilbrakt sammen med dem hos farmor og farfar i Rindal.

Stor takk

Først av alt vil vi takke for den gode mottagelsen ungene har fått både på skole og i barnehage i Rindal. Ingunn går i Bolme barnehage. Hun stortrives der og har fått mange nye venner.

Birger går i første klasse hos Solveig og synes det er kjempefint, mens Brage går i femte. Brage kjente en del av klassekameratene fra før, siden han har vært med på Småtrolluka de siste 4-5 årene. Men han syntes nå det var litt merkelig at pappa har hatt Kai som fotballtrener…..

Tusen takk til personellet i barnehagen. Og til klassekamerater og lærere ved Rindal Skole.
Uten at ungene hadde fått komme til Rindal hadde det ikke vært mulig for meg å dra ned hit samtidig med at Janecke er i praksis i Tromsø.

Takk også til mormor og morfar i Oslo som kom til Bardufoss og passet dem før påske.

Den aller største takken må likevel gå til farmor og farfar, Inger og Kåre, som har tatt på seg å ha de hos seg i Rindal helt til i slutten av juni. Det er tydelig at ungene stortrives, de lengter ikke hjem, og har nesten ikke tid til å prate med oss i telefonen…

Hvis jeg ikke tar feil, så er det nesten 10 år siden sist vi feira 17 mai i Rindal. Siden Janecke hadde fri helg så kunne vi feire 17.mai sammen alle sammen.
Jeg synes det var et staselig arrangement, og når sola titta fram på formiddagen ble det riktig så trivelig. Rindalshuset er et kjempeflott sted å bruke til 17.mai feiring.

Varme dager
Det var litt av en overgang temperaturmessig å komme til Norge igjen. Siden jeg hadde et møte i Stavanger før permisjonen, landet vi der en regnfull formiddag tidlig i mai. Det var vel egentlig ikke så kaldt, men siden vi forlot ca 40 varmegrader i Kuwait, så kjentes det veldig kaldt ut. De første dagene ble veldig flotte, med sol og varmt vær. Men etter hvert ble det mer normale temperaturer til årstiden å være.
Etter vi kom ned igjen har temperaturen variert litt, men det har vært opp i mot 50 grader i skyggen noen dager. Det er kanskje vanskelig å forestille seg hvordan det er, men det er faktisk mulig å bli vant til slike temperaturer også for oss forfrosne nordboere. I hvert fall så lenge vi har muligheten til å jobbe i containere med klimaanlegg.
Utover sommeren vil det bli enda varmere, men siden vi drar hjem i begynnelsen av juli vil vi unngå den aller varmeste perioden, selv om det nok kan bli godt over 50 grader også før vi drar.

Basra by

Som jeg har nevnt tidligere, så er vi lokalisert like utenfor Basra. Basra er den største byen i Sør-Irak, og har vel omtrentlig 1,2 millioner innbyggere. Det eksakte innbyggertallet er ikke så lett å fastslå siden byen de siste årene har ekspandert, og mange av landsbyene rundt har vokst sammen med bykjernen. Byen ligger ved elven Shatt-Al-Arab. Eufrat og Tigris renner sammen litt nord for Basra, og sammen danner de Shatt-Al-Arab som renner ut i den persiske gulf. Selv om det er ganske tørt og goldt i Sør-Irak, så er det langs elvebredden forholdsvis fruktbare områder hvor det er mulig å få jorda dyrkbar. Det er blant annet i disse områdene vår ingeniører jobber med vanningsanlegg og vanntanker for å opparbeide flere områder med dyrkbar jord og sørge for vann til landsbyene langs elven.

Edens hage

For over seks tusen år siden var Mesopotamia navnet på landområdene langs disse elvebreddene. Mesopotamia betyr ”landet mellom elver”. Begrep som ”sivilisasjonens vugge” er ofte benyttet om dette området og kulturen fra dette området sies å ha dannet grunnlaget for vår egen vestlige kultur.
Edens Hage sies også å ha ligget i disse fruktbare områdene hvor Eufrat og Tigris renner sammen. Det er ikke lett å forestille seg dette i dag. Det dyrkes ikke stort og området er nok antakeligvis på flere måter mindre sivilisert i dag enn det var for 6000 år siden.
Det er ikke stor høyde forskjell mellom havnebyen Um-Qasr og Basra, og den persiske gulf har sannsynligvis strukket seg lenger innover landet og gjort landet mer fruktbart enn det er i dag.


Bykjernen i Basra preges av forfall, forsøpling og fattigdom. Men enkelte unntak finnes også her. Noen bydeler bærer preg av å være rikere og mer velholdt enn andre, blant annet rundt palasset som Saddam bygde til seg selv. Det preges av overdådig rikdom og luksus.
Overalt hvor vi ferdes i og omkring Basra er folk vennlige og vinker. Det finnes selvfølgelig unntak, og noe steinkasting har forekommet. Siden Basra er en så stor by, med både fattigdom og arbeidsløshet, er det i perioder både demonstrasjoner og opptøyer. I disse periodene unngår vi å kjøre inn i selve byen.

For de som er interesserte, så kan dere lese mer om hva vi gjør her nede på www.mil.no/ Norske styrker i utlandet/ Den norske Irak-styrken”.

Når jeg skriver dette er det litt over 1 måned igjen av perioden her nede. Tjenesten har vært utrolig interessant og givende, men det er klart at jeg ser fram til å komme hjem til familie og venner i Norge. Men først skal vi avslutte oppdraget her nede. Siden største delen av bidraget ikke skal fornyes innebærer dette at vi må pakke og sende hjem alt materiellet som har vært her nede. Så i siste perioden vil det ha mye fokus.

Håper dere får en god og varm sommer hjemme i Norge også.

Bård Inge