Tekst: INVET

INDRE NORDMØRE VETERINÆRKONTOR

– INFORMASJON TIL HUSDYRPRODUSENTENE I SURNADAL OG HALSA

I forbindelse med etableringen av Indre Nordmøre Veterinærkontor (INVET) dukker det opp en del spørsmål og problemstillinger Invet ikke alltid får anledning til å svare på direkte. Men noen spørsmål har vi fanget opp, og det som en lurer på er det sikkert flere som lurer på. Derfor vil vi i det følgende prøve å svare:

Hvorfor startet dere Invet?

- Vi var en gruppe gardbrukere som var oppriktig bekymret med tanke på veterinærdekningen i området. Det er et generelt problem på landsbasis at mange distriktskommuner ikke får nok veterinærer, vi ville unngå at det samme skulle skje i et så husdyrtungt område som Surnadal og Halsa. Det er en kjensgjerning at gjennomtrekket av veterinærer i Surnadal har vært høyt tidligere, og at utlyste vakthjemler har få søkere.

Men det er jo veterinærer i området i dag?

I Surnadal og Halsa er det i dag tre veterinærer med vakthjemmel. En av disse er over ordinær pensjonsalder. I tillegg, og det er ikke alle er klar over, er det i utgangspunktet en veterinær for lite. Det er et ønske fra kommunen om fire veterinærer til å dele på området. Det er et synspunkt vi deler, fordi man i dag er veldig sårbar ved sykdom og i perioder med mye oppdrag for veterinærene. Det er ønskelig at veterinærene også i travle perioder har kapasitet til å bidra med rådgiving og grundigere oppfølging, i stedet for å kun måtte prioritere hasteoppdrag. Da må det en veterinær til på plass.

Men hvorfor et eget veterinærkontor?

I andre deler av landet er det helt vanlig at veterinærene er organisert gjennom et veterinærkontor, også i våre nabokommuner. Et eksempel på dette er Hemne Veterinærkontor. Da får veterinærene et faglig og sosialt miljø, og de rettigheter og muligheter som følger med det å være ansatt framfor å drive et enkeltpersonforetak. Det kan være tungt for en yngre, nyetablert veterinær å starte opp en produksjonsdyrpraksis helt på egenhånd. Surnadal blir med dette en mer attraktiv plass å søke seg til.

I arbeidet med å etablere et nytt veterinærkontor, hvordan har Invet forholdt seg til de øvrige veterinærene i området?

- Vi har invitert til og gjennomført møter med alle veterinærene, det vil si veterinærene i Rindal, med veterinærene i en annen veterinærpraksis under etablering, og med veterinærene som i dag kjører praksis i Surnadal. Vi har presentert våre planer og ideer med tanke på samarbeid. Men for at et samarbeid skal kunne skje må det være et ønske om dette også fra den andre parten, vi kan ikke tvinge noen.

- Det er litt uvant at gardbrukere skal starte veterinærklinikk, forstår dere at noen stusser over dette?

Selvsagt. I utgangspunktet ville det vært mest naturlig at veterinærene i området søkte sammen for å etablere et felles tilbud. Men når et slikt initiativ ikke kom så vi det som nødvendig at vi bidro for å få etablert en slik virksomhet. Vi som er gardbrukere skal uansett redusere vår eierandel og veterinærene øke sin. Fra årsskiftet vil de ansatte eie halvparten av aksjene i selskapet.

Det er i dag både veterinærer og gardbrukere på eiersida i Invet. Men hva er grunnen til at bare en håndfull gardbrukere er med, ville det ikke vært naturlig å invitere med for eksempel alle husdyrprodusenter?

Det var en rent praktisk avveining. Det har vært en krevende prosess, med mange samtaler og møter for å få dette på plass. Da er det mer effektivt med en mindre gruppe som kjente hverandre fra før. Det er viktig å huske på at målet hele tiden har vært at veterinærene skal ta over stadig mer av selskapet.

Om det var motsatt, at gardbrukere skulle ha majoriteten i Invet også på sikt ville det vært annerledes. Da kunne man tenkt i baner av en samvirkebasert organisasjon der alle husdyrprodusenter ble invitert med. Det er forøvrig ingenting i veien for at Invet kan gå i en slik retning seinere om det viser seg å være et felles ønske blant veterinærer og gardbrukere om en slik løsning.

Men ingen av gardbrukerne som er medeiere har veterinærutdanning. Hvilken kompetanse har dere for å drive veterinærpraksis?

Det har vi ikke, og det skal vi ikke ha. Det er veterinærene i selskapet som står for all daglig drift, inkludert det veterinærfaglige. Det er også veterinærene som bestemmer satsene.

Hva slags støtte har dere fått fra kommunen for å få etablert Invet?

- Av ordinære ordninger for bedriftsetableringer har vi søkt om og fått innvilget midler fra HoppID og fra Næringsfondet. I tillegg har vi søkt om og fått såkalte stimuleringsmidler fra en ordning som Landbruksdirektoratet har og som blir organisert via Fylkesmannen. Dette er med andre ord ikke kommunale midler. Om vi ikke hadde søkt ville ikke stimuleringsmidlene kommet Surnadal til gode i det hele tatt. Felles for alle disse ordningene er at de er offentlige, godt kjent og alle står fritt til å søke på disse så lenge man tilfredsstiller de kriteriene som er satt. En annen veterinærpraksis i området har da også fått innvilget tilskudd fra Næringsfond og stimuleringsmidler.

Betyr det at Invet i stor grad er finansiert med offentlige tilskudd?

- Invet er glad for de tilskuddene som er gitt. Men selskapet er i hovedsak finansiert med låneopptak og innskutt aksjekapital.

- Veterinærtjenester koster penger for gardbrukeren. Vil gardbrukerne som er medeiere i INvet nå få rimeligere veterinærtjenester i kraft av sitt eierskap?

På ingen måte. Gardbrukerne som i dag er medeiere i Invet betaler nøyaktig det samme som alle andre kunder.

- Men siden dere er medeiere vil dere tjene penger likevel, gjennom utbytte og styrehonorar?

Målet er at Invet skal oppnå en fornuftig lønnsomhet, som gjør selskapet i stand til å utvikle seg videre. For eksempel ved å kunne tilby konkurransedyktig lønn, investere i nytt utstyr og sende ansatte på kurs og etterutdanning. Invet ser det ikke som realistisk at selskapet skal gå med så store overskudd at det kan betales utbytte på mange år ennå. Det er heller ikke målsettingen med virksomheten. Overskudd er tenkt pløyd tilbake i bedriften for eksempel gjennom kjøp av bedre utstyr.

Privatøkonomisk er dette dårlig butikk for eierne. Hver enkelt har lagt ned flere hundre timer med gratis arbeid for å få Invet på beina, og så langt er det ikke betalt ut en krone i utbytte eller styrehonorar. Det er ikke engang tatt ut så mye som kjøregodtgjørelse. I tillegg har eierne gått inn med egne midler for å få nok aksjekapital til å kunne søke om lån og tilskudd.

Som medeiere og styremedlemmer i INvet vil dere nå få innsikt i hvordan andre gardbrukere driver, som helsestatus i andre besetninger?

Nei, og atter nei. Veterinærene har taushetsplikt også overfor oss, og slike spørsmål er overhodet ikke tema hverken i styremøter eller i andre sammenhenger.
 

- En svært viktig del av veterinærenes oppgave er å behandle det som ofte blir benevnt som produksjonsdyr, det vil si storfe, sau, gris mm. Men i tillegg skal Invet også behandle kjæledyr. Betyr dette at husdyrprodusentene som en stor og viktig kundegruppe for Invet indirekte vil bidra til å finansiere tilbudet til smådyreierne?

Svaret på det er helt klart nei. Tvert imot er det slik at satsinga på smådyr gjør det økonomisk mulig å organisere veterinærpraksisen i et eget selskap, i tilpassede lokaler med utstyr som også kommer produksjonsdyra til gode. Et eksempel er en blodanalysemaskin som er innkjøpt til bruk på smådyrklinikken, men som også kan brukes for å finne rett diagnose på husdyr og slik bidra til hurtigere og bedre behandling. Produksjonsdyrdelen har større nytte av en samkjøring med smådyr enn omvendt.

En viktig del av veterinærenes arbeid er inseminering. Kommer Invet til å tilby dette?

Inseminering er et tilbud organisert gjennom avlsorganisasjonen Geno. Det er Geno som fullt ut bestemmer hvem skal ha lov til å inseminere i et område. Inseminering utføres av både veterinærer og seminteknikere (inseminører), som må være kurset og godkjent av Geno. Seminteknikerne er ansatt i Geno. I Halsa har en veterinær ansatt i Invet hånd om all inseminering etter at den lokale seminteknikeren der flyttet ut av kommunen. Seminteknikeren som har Surnadal som sitt arbeidsområde har nå fått økt sin stilling med 30 prosent til full stilling, noe som vi Invet synes er svært positivt med tanke på å styrke semintjenesten

Invets mål er ikke å ta hånd om mest mulig inseminering selv, men at tilbudet til produsenten blir best mulig, særlig på helg slik at inseminering blir gjort i rett tid. Invet ønsker å bygge ned tidligere motsetninger og legge opp til et godt og åpent samarbeid mellom semintekniker og veterinærer.

Hva slags dialog har INvet hatt med Geno?

- En av våre veterinærer har allerede avtale med Geno om å inseminere i Halsa, og når vedkommende har på vakt. Denne veterinæren har selvsagt kontakt på jevnlig basis med sin oppdragsgiver. Utover det har vi forespurt om muligheten for at også andre veterinærer ansatt hos oss kan ha tilgang på semindunk og inseminere når de er ute på oppdrag.

Ikke på noe tidspunkt har Invet vært involvert i beslutningsprosesser hos Geno eller i produsentlag med tanke på hvilke andre veterinærer som skal ha lov til å inseminere på oppdrag for Geno.

Nå skal det lyses ut nye vakthjemler. Hva innebærer dette?

- I utgangspunktet er det fritt fram for enhver veterinær å tilby sine tjenester, og den enkelte kunde kan ringe den veterinæren man foretrekker. Vakta dreier seg om hvilke veterinærer som får tilskudd for å kjøre vakt utenom ordinær arbeidstid. I Surnadal og Halsa deler i dag tre veterinærer på vakta. Fra nyttår er det et ønske om at fire veterinærer skal dele på vakta.

Hvor mange vakthjemler vil Invet søke på?

- Vi vet ikke nå hvilke kriterier kommunene vil vektlegge i utlysningen. Men fra nyttår har vi tre veterinærer ansatt og vil i utgangspunktet søke om vakthjemmel til hver av disse. Invet har også sagt at vi ønsker å ta ansvar for at veterinærdekningen i området blir så god som mulig og utelukker derfor ikke at vi kan søke på fire hjemler. Uansett hva kommunene velger må de veterinærene som skal dele på vakt finne fram til gode løsninger for vaktplan mm. Dette er selvsagt enklere jo flere av disse som arbeider i samme virksomhet.

Vi har ikke opplevd den helt store responsen på våre forsøk på dialog med øvrige veterinærer i området, det er derfor vanskelig for Invet å vite hvem andre som vil søke og hvordan disse da eventuelt stiller seg til et vaktsamarbeid. Uansett er det et felles ansvar å opptre ryddig i forbindelse med søknadsprosessen og etter at avgjørelsen er tatt, slik at veterinærtilbudet samlet sett blir best mulig for kundene.

Hvordan opplever dere at Invet har blitt mottatt?

Overveiende positivt. At det blir stilt spørsmål, gjerne kritiske sådan er helt naturlig, og helt i orden. Dette er nytt og innebærer en endring i måten veterinærpraksisen blir organisert på.

Dessverre opplever vi også at det blir framsatt en del feilaktige påstander i andre fora enn der vi er til stede. Vi tror en del unødvendig uro og bekymring kunne vært unngått om spørsmål og problemstillinger ble tatt opp direkte med oss. Vi tåler godt å få kritiske spørsmål så lenge vi får en fair sjanse til å forklare oss. Vi mener at i et lite lokalmiljø og i ei næring som landbruket er det bedre for alle parter om vi snakker med hverandre i stedet for om hverandre.

Men er det noe Invet kan ta selvkritikk på?

- Ja, vi har nok i alt for liten grad kommet ut med informasjon til næringa generelt. V har for en god stund siden presentert våre planer for de lokale landbruksorganisasjonene. Men det er tydelig at vi skulle ha vært flinkere til å informere hver enkelt husdyrprodusent.


Så oppfordringen blir?

Ta kontakt! Kontaktperson for styret Sivert Mauset kan nås på telefon 99 23 13 93. Sivert tar også gjerne imot besøk eller kommer på besøk om noen har lyst til å ta en prat om Invet.

INVET er medlem av Trollheimsporten