.png)
Reisebrev fra gamle til nye Trollheimsporten
Hilsen fra Honolulu
(10.5.07) Juanita Møkkelgård (på stranda!) er for tida reiselivsstudent ved et universitet på Hawai'i - i selveste Honolulu. Hun har sendt et reisebrev hjem til Rindal - og nå oppdaterer Trollheimsporten disse reisebreva. Dette fra Juanita sto 10. mai 2007:
Fra før er reisebreva for 2004 og 2005 kommet på plass fra gamle til nye Trollheimsporten. Klikk på linkene! Dette stoffet finne du under Reisebrev når du klikke På Porten på den grå menylinja når du er på Hovedsida. Framover nå oppdaterer vi 2006 og 2007 med nye reisebrev og så følger resten av årene.
Har du kommentarer eller noe å melde om til dette - er det bare å bruke: redaktor@trollheimsporten.no. Skal du ut og reise - send oss gjerne et reisebrev: redaktor@trollheimsporten.no.
(10.5.07) Juanita Møkkelgård (på stranda!) er for tida reiselivsstudent ved et universitet på Hawai'i - i selveste Honolulu . Hun har sendt et reisebrev hjem til Rindal:
Hawaii Pacific University. Ute i gata.
Aloha fra et lite paradis
"Hvordan få en flottere forandring i hverdagen enn ved rett og slett evakuere til et land med sekkepiper og whisky?" spurte Eva Lillegård i et reisebrev for en tid siden. Åå, det har kriblet inni meg for å svare på det helt siden den gangen hun sendte det brevet. For halloo - jeg vet svaret!!! ;) En kan få en i alle fall like flott forandring om man reiser hit! Til Hawai'i! Lang reise riktignok, men når man skal være borte som utvekslingsstudent i et helt semester, så har det ikke så mye å si hvor langt en reiser. Halve jordkloden er da bare pytt pytt i disse tider hvor verden blir bare mindre og mindre...
Men på en måte er det litt rart også. Sitter og leser på Trollheimsporten at oppi Rindaln har dere startet torsdagen med å se ut gjennom vinduene og skuer på snøen som har lagt seg i løpet av natta. Her borte er det bare onsdag enda.. 12 timers tidsforskjell heimefra og hit. Det ble det etter at dere skrudde klokka no i vår. Da jeg reiste hit var det 11 timers forskjell men det ble mye enklere no med 12 timer. For er klokken 9 her så er den det hos dere også. En må bare huske på om det er morgen eller kveld. Og så naturligvis- hvilken dag det er.
Hawai'i ligger som en liten perlerad med åtte nydelige, vulkanske øyer langt uti the Pasific Ocean. Midt mellom USA's vestkyst og Japan. 8 times flytur fra Los Angeles og like langt til Japan. Hawai'i er den 50ende amerikanske staten. Og øyene bærer, desverre synes jeg, mye preg av at de er amerikaniserte. Da jeg reiste nedover hit, hadde jeg et bilde inni hodet mitt av et paradis med stillhet og ro, strand og idyllisk palmesus.
Så da jeg kom hit fikk jeg nesten sjokk. For jeg kom til storbyen Honolulu. Og da mener jeg storby. Med larm og traffikk og bråk 24 timer i døgnet. Skolen jeg skulle studere på, Hawaii Pacific University, ligger downtown Honolulu. Midt i travleste business district. Jeg trodde jeg skulle bli tullete av alt bråket. Men heldigvis- menneskekroppen omstiller seg. Og nå merker jeg ikke støyen lenger. Sjøl om den er der...
Så da jeg kom hit fikk jeg nesten sjokk. For jeg kom til storbyen Honolulu. Og da mener jeg storby. Med larm og traffikk og bråk 24 timer i døgnet. Skolen jeg skulle studere på, Hawaii Pacific University, ligger downtown Honolulu. Midt i travleste business district. Jeg trodde jeg skulle bli tullete av alt bråket. Men heldigvis- menneskekroppen omstiller seg. Og nå merker jeg ikke støyen lenger. Sjøl om den er der...
Reiselivsstudent på Hawai'i. Det er litt av en opplevelse. Og midt i blinken om en skal lære om reiseliv og turisme. Her borte er det 7 og en halv turist pr fastboende Hawai'ier. Hele året rundt. Så er det noen som kan noe om turisme, så må det da være her. Her legger flere store cruice ships til kai hver eneste dag og spyr på land flere tusen turister pr landgang. Det er klart de har lært mye om det å være turistvert. På godt og på vondt. Waikiki som er den flotte stranda på sørsida av øya har nesten blitt ødelagt av all turismen. Idyllen er borte. Her ligger turistene "towel by towel" som de sier. Tett i tett. Og barer og restautanter og hoteller ligger minst like tett helt nedi strandkanten. Men det har jo sin sjarm det også, kanskje. Ungdommen synes i alle fall det...
Det har vært et opplevelsesrikt semester. Men jammen har det vært mye jobbing for å holde seg ajour. Her har det vært tellende eksamener fra første uke omtrent. Synes jeg har lest til eksamen hele tiden. Og det har neimen ikke vært bare bare for ei gammel kjærring som ikke har sittet på skolebenken på nesten hundre år. Og så tulle seg hit hvor alt stoffet er på på engelsk, da... Sleit noe forferdelig til å begynne med. Men det er utrulig hva gode studievaner gjør ;)
Internasjonal Dag.
Hawaii er noe av det mest internasjoneale samfunnet jeg kan tenke meg. Her fins det folk fra alle verdenshjørner. Ikke bare turister, men også fastboende og studenter. Og det prates alle tungemål. Så Hawai'i er ikke plassen å reise til om en skal perfeksjonere engelsken. Selv om dette er en amerikansk stat. For et par uker hadde vi internasjonal uke her på skolen. Da linet de opp over 110 forskjellige flagg som skulle symbolisere hvor studentene kommer fra... Det er en spennende verden. Og med så mange underlige skapninger samlet på ett brett, så lærer man fort å kjenne menneskene og respektere deres forsjellige kultur og bakgrunn. Her er man nødt til å se bak hudfarge og ytre forskjeller. Og det er mye å lære av både Linfeng fra Kina og Laurent fra Israel.
Jeg merker at det er vanskelig å finne det opprinnelige Hawai'i som jeg trodde jeg skulle komme til. I alle fall på skolen. Men jeg kjenner at det finnes likevel. For et eller annet sted under all denne internasjonalismen ligger det noe udefinert på lur. Aloha spiriten. Hjertevarmen og godheten. Ingen plass blir man så hjertelig velkommen som her. I alle sammenhenger. Og det er enormt mye å lære her for den som skal jobbe innen et service yrke som reiseliv. Jeg blir helt rørt av ekteheten i servicen de utfører. Det er som om ordet service får en helt annen betydning. Excellence er et ord som nesten er synonmt med service her på Hawai'i. Vi har mye å lære oppi kalde nord...
Hele tiden mens jeg har vært her har jeg lett etter den opprinnelige Hawai'ian kulturen. Har lært mye av Carol, en medstudent i marketing. Hun er ekte Hawai'i jente, oppvokst med den oprinnelige kulturen. Og neste uke skal vi ut på tur. Utforske øya. På leting etter det som turistene ikke ser og ikke vet av. Huladansen. Ikke bare den som de danser på Waikiki for turistene, men den de danser i hverdagen. Skikkene og måten de lever sammen på. Respekt for naturen og dens enorme krefter. Ydmykhet for alt som lever og gror. Ja rett og slett de innfødtes kultur og hverdag. Endelig blir det tid til å virkelig få se hvordan Hawai'i en gang var. Og faktisk er - bak all amerikaniseringen og internasjonaliseringen. Jeg gleder meg!!
Her er det naturilgvis sommer og sol hele året. Da jeg kom hit i januar lå temperatuern på 25 grader. Og den har gredvis steget litt utover våren. Nå er det godet og vel 30 grader til daglig. Men det er en skjønn fønvind som feier over øyene, og gjør 30 grader til en helt toppers temperatur. Til vanlig synes jeg 30 grader er vel mye, men ikke her. Det har naturligvis blitt litt strand og hav for studerernde nordmenn og. Men ikke mye. Studiene har krevd sitt. Noen turer har det likevel blitt. Og her er det et eldorado for snorkling. Jeg har blitt helt bitt av basillen, og har vært flere turer på Hanauma Bay. Det er et vulkankrater som har sunket nedi havet og som gir småfiskene tilgang på et enormt matfat bestående av flotte korallrev samtidig som de får ly for storhavet der ute. Krystallklart vann med tusenvis av verdens mest fargerike fisker. Ja er man riktig heldig så kan man treffe på en humuhumhnukunukuapua'a. En lokal, gul liten fisk. ;)
Waimea Beach.
I springbreaken var jeg og de to andre jentene fra klassen min på Lillehammer på naboøya Maui. (Her borte har vi ikke påskeferie eller noen andre religionsbestemte ferier. Hvilket jo er ganske så naturlig med tanke på hvor mange forskjellige religioner det er her. Så vi hadde ei uke skolefri som de kaller springbreak.) Det er underlig å se hvor forskjellige alle øyene er. De har liksom hver sin personlighet. Mens O'ahu som Honolulu ligger på er mer en storby-øy er Maui mer idyllen. Den grønne øya, med herlige smaragdgrønne regnskoger. Helt nydelig å komme bort dit. Den ene dagen startet vi tidlig og fikk med oss soloppgangen fra kanten på Haleakala, vulkankrateret. Det var litt av en opplevelse. 10000 feet over havoverflaten (godt og vel 3000 m). Isende kaldt, men du verden så flott!!
Soloppgang over vulkanen Haleakala.
Internasjonal Dag.
Hawaii er noe av det mest internasjoneale samfunnet jeg kan tenke meg. Her fins det folk fra alle verdenshjørner. Ikke bare turister, men også fastboende og studenter. Og det prates alle tungemål. Så Hawai'i er ikke plassen å reise til om en skal perfeksjonere engelsken. Selv om dette er en amerikansk stat. For et par uker hadde vi internasjonal uke her på skolen. Da linet de opp over 110 forskjellige flagg som skulle symbolisere hvor studentene kommer fra... Det er en spennende verden. Og med så mange underlige skapninger samlet på ett brett, så lærer man fort å kjenne menneskene og respektere deres forsjellige kultur og bakgrunn. Her er man nødt til å se bak hudfarge og ytre forskjeller. Og det er mye å lære av både Linfeng fra Kina og Laurent fra Israel.
Jeg merker at det er vanskelig å finne det opprinnelige Hawai'i som jeg trodde jeg skulle komme til. I alle fall på skolen. Men jeg kjenner at det finnes likevel. For et eller annet sted under all denne internasjonalismen ligger det noe udefinert på lur. Aloha spiriten. Hjertevarmen og godheten. Ingen plass blir man så hjertelig velkommen som her. I alle sammenhenger. Og det er enormt mye å lære her for den som skal jobbe innen et service yrke som reiseliv. Jeg blir helt rørt av ekteheten i servicen de utfører. Det er som om ordet service får en helt annen betydning. Excellence er et ord som nesten er synonmt med service her på Hawai'i. Vi har mye å lære oppi kalde nord...
Hele tiden mens jeg har vært her har jeg lett etter den opprinnelige Hawai'ian kulturen. Har lært mye av Carol, en medstudent i marketing. Hun er ekte Hawai'i jente, oppvokst med den oprinnelige kulturen. Og neste uke skal vi ut på tur. Utforske øya. På leting etter det som turistene ikke ser og ikke vet av. Huladansen. Ikke bare den som de danser på Waikiki for turistene, men den de danser i hverdagen. Skikkene og måten de lever sammen på. Respekt for naturen og dens enorme krefter. Ydmykhet for alt som lever og gror. Ja rett og slett de innfødtes kultur og hverdag. Endelig blir det tid til å virkelig få se hvordan Hawai'i en gang var. Og faktisk er - bak all amerikaniseringen og internasjonaliseringen. Jeg gleder meg!!
Her er det naturilgvis sommer og sol hele året. Da jeg kom hit i januar lå temperatuern på 25 grader. Og den har gredvis steget litt utover våren. Nå er det godet og vel 30 grader til daglig. Men det er en skjønn fønvind som feier over øyene, og gjør 30 grader til en helt toppers temperatur. Til vanlig synes jeg 30 grader er vel mye, men ikke her. Det har naturligvis blitt litt strand og hav for studerernde nordmenn og. Men ikke mye. Studiene har krevd sitt. Noen turer har det likevel blitt. Og her er det et eldorado for snorkling. Jeg har blitt helt bitt av basillen, og har vært flere turer på Hanauma Bay. Det er et vulkankrater som har sunket nedi havet og som gir småfiskene tilgang på et enormt matfat bestående av flotte korallrev samtidig som de får ly for storhavet der ute. Krystallklart vann med tusenvis av verdens mest fargerike fisker. Ja er man riktig heldig så kan man treffe på en humuhumhnukunukuapua'a. En lokal, gul liten fisk. ;)
Waimea Beach.
I springbreaken var jeg og de to andre jentene fra klassen min på Lillehammer på naboøya Maui. (Her borte har vi ikke påskeferie eller noen andre religionsbestemte ferier. Hvilket jo er ganske så naturlig med tanke på hvor mange forskjellige religioner det er her. Så vi hadde ei uke skolefri som de kaller springbreak.) Det er underlig å se hvor forskjellige alle øyene er. De har liksom hver sin personlighet. Mens O'ahu som Honolulu ligger på er mer en storby-øy er Maui mer idyllen. Den grønne øya, med herlige smaragdgrønne regnskoger. Helt nydelig å komme bort dit. Den ene dagen startet vi tidlig og fikk med oss soloppgangen fra kanten på Haleakala, vulkankrateret. Det var litt av en opplevelse. 10000 feet over havoverflaten (godt og vel 3000 m). Isende kaldt, men du verden så flott!!
Soloppgang over vulkanen Haleakala.
På mandag var jeg ferdig med siste final exam. De andre to er ikke ferdige enda, så mens jeg venter på dem skal jeg bare være turist her på Hawai'i. Det har jeg gledet meg til helt siden jeg kom hit og skjønte at studiene kom til å ta mesteparten av tida til daglig. Men samtidig kjenner jeg at det skal sannelig bli godt å komme heimatt og. Te Rindala og te dem der heime. Det er så rart med det... Samme kor bra og flott en har det når man er borte, så er det noe eget med det å komme hjem. Og du verden så glad man blir i gamlelandet når man er langt borte fra det. Jeg har skrytt i øst og vest og vist bilder fra gamle mor Norge til alle som har vært interessert. Og det er mange. For Norge er et eksotisk land for dem som bor her nede...Med snø. Som ligger over toppene en torsdags morgen. Langt uti mai....
Få no bort den snøen før jeg kommer hjem, da...
Mahalo
fra Juanita Møkkelgård;)
