God utvikling med mye ungfisk i Surna

Det er NINA som er ansvarlige for de fiskebiologiske undersøkelsene i Surna. Statkraft står bak og finansierer prosjektet, som har pågått siden 2002.

Statkraft er pålagt av myndighetene å gjøre undersøkelser for å se på hvordan kraftutbygginga har påvirket fisken og elvemiljøet, og å dokumentere resultatene av de påleggene som de må rette seg etter. 

Ungfiskundersøkelser og skjellprøver fra voksenfisk

Det fiskebiologiske prosjektet har hele tiden omfattet ungfiskundersøkelser. De første åra var det også telling av gytefisk og gytegroper, men de siste åra har det hovedsakelig handlet om årlige undersøkelser av ungfisk, i tillegg til enkelte skjellprøver fra voksenlaks, som fiskerne sender inn.

Arbeidet med ungfiskundersøkelsene utføres av NINA, i samarbeid med Arne O. Sæter, som er lokal representant. Han har ansvar for kultivering i elveeierlaget, og har vært med på dette helt siden prosjektet startet i 2002. Det er interessant og lærerikt arbeid, synes han. Gjennom dette har han blitt godt kjent med hele vassdraget, helt fra utløpet av Lomundsjøen i Rindal og ned til Surnadalsfjorden.

På den nevnte strekningen er det etablert 26 stasjoner for telling og måling av ungfisk. Av disse er 12 stasjoner nedenfor Trollheim kraftverk, og resten ovenfor, nesten helt opp til Lomundsjøen.

Det tar ca ei uke å gjennomføre den praktiske delen av jobben. Dette skjer hvert år på et tidspunkt fra i slutten august til ut i september. Tidspunktet avhenger litt av vannstand og værforhold. Det er viktig å ha gode forhold, og at forholdene er noenlunde like fra år til år. Det er også en fordel at arbeidet utføres av de samme personene, fordi det gjør jobben noenlunde likt fra gang til gang.

Et område på ca 100 kvadratmeter markeres, og de tar opp så mye som mulig av fisken de finner innenfor dette området. Fiskene bedøves med et elektrisk apparat, og hentes opp med håv, før de telles og måles. Enkelte ganger tas det skjellprøver for å fastslå alderen på fisken. 

– Dette er rett og slett en kartlegging av bestanden, både i hele elva, men også på de ulike delstrekningen, forteller Jan Gunnar Jensås fra NINA. Han er overingeniør og jobber mye med laks og laksefisk i elver. Han jobber også litt med sjøørret.

Fra Trollheim kraftverk og ned til sjøen har har man en egen enhet med egne premisser. Så kan det deles fra Trollheim kreftverk opp til Folda, eller helt opp til Rinda. Derfra og opp til Lomundsjøen er elva uregulert, og det området har sine egne forutsetninger, med tanke på vannføring og temperaturer og andre faktorer.

Lakseyngel fra elva ved Bolme Pensjonat. Disse er 0-2 år gamle.

Slik måles fisken.

Kartlegger gyting over overlevelse

– Vi ser litt på det som ble gytt i fjor, som vi kaller 0+, som kom opp av grusen nå i juni. Så har vi også det som vi kaller parr, som er ettåringer, toåringer og en og annen treåring. De største av disse har tenkt seg ut som smolt neste år. Da skal de ut i havet og gjøre seg fete. Snittalderen på disse er ca tre år, sier Jensås, og fortsetter.

– Mengden av 0+ forteller noe om gytinga i fjor, og mengden av parr sier noe overlevelsen i elva fra år til år. Den kan også variere. Når man har begrep om hvor mye 0+ det er det ene året, da har du en forventning om hvor mye 1+ det skal være året etter, og videre om hvor mange som blir presmolt. Vi ser om det vi finner er innenfor disse forventningene. Hvis det ikke er det så må vi se på vannføringen og temperaturen og så videre, og prøve å finne årsakene.

– Hvilke trender ser dere i år, når dere undersøker ungfisken?

– For to år siden var det ei god gyting, så i fjor var det mye 0+. Så vi finner brukbart med ettåringer i år, i alle fall når vi kommer ovenfor Folda. Vi har også brukbart med 0+ i år, så vi har to unge årsklasser som er forholdsvis sterke, sier Jensås.

– Det lover godt?

– Ja, det gjør det. Når vi kommer opp til Lomunda og videre oppover forventer jeg at vi finner mye ettåringer, og jeg forventer også mye toåringer.

– Det var bra der oppe i fjor, sier Arne O. Sæter.

– Det har faktisk vært en god del gyting der oppe de siste åra, og det vil jeg si er en positiv trend. Det blir spennende å se om det fortsetter. Og det skal vi finne ut nå. Vi skal nok ha en del presmolt som kommer ut derfra til våren igjen, sier Jensås.

– Det vil være positivt for framtida, for som oftest vil laksen tilbake igjen til det området der den vokste opp, tilføyer han.

Under brua ved Bolme pensjonat.

Lita elv, men svært viktig

Arne O. Sæter peker ned til elva ved Bolme pensjonat, og påpeker at elva er lita her, og ikke akkurat ser ut som ei lakseelv. Men for laksestammen i Surna-vassdraget er Rindal veldig viktig. Her er det nemlig veldig gode produksjonsområder. Særlig når man kommer opp til Trøknaholt og videre oppover er det mange veldig fine gyteområder, forteller han.

Jan Gunnar Jensås er enig i dette. Mellom Holte bru og Trøknaholt er et kjempeområde for oppvekst av lakseyngel. Det er også gode områder nedover i Bolme. Det er et veldig godt potensiale der. 

Lakseungene må ha skjul i hulrom mellom steiner, de vil helst være for seg sjøl. Dette er veldig viktig. Jo større fisken blir, jo hardere er den på å hevde sitt eget område, og det kan faktisk være en begrensning, påpeker Jensås.

Sideelver og bekker er også svært viktige for miljøet og mangfoldet i Surna. Selv om det ikke har vært utført tilsvarende undersøkelser i sideevene som i Lomunda, så vet man at det foregår gyting ellers også, blant annet i Tiåa. Jensås påpeker at også bekker er viktige, og at det er fint om man er bevisst på å vedlikeholde bekkene som bidrar til vannføring i Surna-vassdraget.

Positiv trend i Surna

En annen viktig del av det fiskebiologiske prosjektet er analyser av skjellprøver fra voksenlaks, som sendes inn av fiskerne og analyseres hos NINA. Her kan man se på vekst og alder, og om det finnes oppdrettslaks som fiskerne ikke oppdager. Materialet kan også brukes til genetikk.

Det fiskebiologiske prosjektet innebærer selvsagt også en god del analyse, etterarbeid og rapportering, 

– Jeg synes vi har sett en positiv trend i Surna, i alle fall når vi tenker på fangst. Gytebestanden har også blitt veldig bra, sammen lignet med hvordan den var for mellom fem og ti år siden. Vi har blitt mye mer bevisste og ansvarlige på at det skal være igjen nok laks. Fiskerne har fått kvoter, og jeg er overbevist om at det er med og sikrer en veldig god gytebestand, sier Sæter.

– Dere ser ikke på "catch and release" som noe problem? Vet dere at det går bra med laksen som blir satt ut igjen?

– Du skal ikke slippe ut igjen en laks som ikke er like god. Den skal du avlive! Det er viktig å presisere. Dette er ingen lek. Man skal avlive alle fisker som ikke er i stand til å bli gjenutsatt, holaks eller ikke. Det er en del forsking på dette, så det kan dokumenteres. NINA har forsket mye på dette, sier Sæter.

Jan Gunnar Jensås påpeker at behandlinga av fisken har ekstremt mye å si.

– Hvis du bruker lang tid på å ta den inn, kjører den lenge, sliter den ut, tar den inn løfter den opp for å fotografere den... Enkelte tar den faktisk i sporden, og da har du allerede ødelagt den. Hvis du løfter den opp med andre handa under gjellene så kan du også ødelegge den. Egentlig skal fisken ikke over vannet, i alle fall minst mulig. Knuteløse håver er også viktig, sier han.

– Vi har en del erfaring på dette området lokalt. Vi har administrert og utført stamfiske i Surna. Jeg har selv vært primus motor for dette siden slutten på 80-tallet. De fanger vi inntil 50 laks og tar vare på den hvert år, til stryking. Da lærer vi mye om hva fisken tåler, og i hvilke tilfelles den må avlives, sier Arne O Sæter, og legger til

– Alle har sikkert stått overfor slike utfordringer, men som regel har man mulighet til få rettledning og hjelp av noen også.

– De som skal fiske må sette seg inn dette, det synes jeg man kan kreve av dem. Alle som driver med fang og slipp skal sette seg inn dette, det hører med til plikta med å være en fisker, tilføyer Jensås.

En bra laksesesong

– Fiskesesongen går mot slutten nå. Hvordan oppsummerer elveeierlaget denne sesongen?

– Det ser ut som det blir en rimelig bra sesong. Det startet veldig bra i nedre halvdel av elva, med stor laks og godt fiske. Etter hvert har det kommet litt mellomlaks og en god del smålaks. Det er veldig fint hold og god kondisjon på mellomlaksen og storlaksen som kom opp, så det er tydelig at den har beitet godt, sier Arne O. Sæter.

– Vi ble litt overrasket over at det kom så mye smålaks. Det tegner veldig godt for neste år, at det kan bli et år med mye mellomlaks igjen. Surna har hatt en positiv utvikling de siste åra.

Ellers påpeker han at elveeierlaget har dratt stor nytte av den kunnskapen de får gjennom samarbeidet med NINA. De har også skaffet seg et godt nettverk med både forskere og myndigheter.

– Mye av det vi har vært med på har kommet elva til gode, gjennom at vi har skaffet oss kunnskap. Det er enklere å mene noe når du kan en del og er i stand til å argumentere for meningene dine, sier han.

Jan Gunnar Jensås og Arne O. Sæter har gjort denne jobben i mange år. Det er 26 slike stasjoner jevnt fordelt oppover Surna-vassdraget.

Fisken bedøves med et elektrisk apparat, og fanges, telles og måles.