Gjøksyre

Planteliv fra gamle Trollheimsporten

Gauksyre, greplyng og grønnkurle

Bladene på gjøksyre eller gaukesyre har en frisk, syrlig-sur smak, det husker de godt som vokste opp i etterkrigstida iallfall. Da åt bygdeungene gaukesyre til den store gullmedalje. Foto: Gunnar Bureid. Trollheimsporten oppdaterer Planteliv på G under Naturmagasinet på den grå menylinja når du klikker på Trollheimen på den raude. Foruten gauksyre kan du lese meir om Greplyng og Grønnkurle denne gangen.

Gunnar Bureid - amatørbotaniker og tidligere redaktør i Trollheimsporten - bygde opp den store bilodebasen av plante fra Trollheimen på Trollheimsporten. Nå gjør vi denne lettere tilgjengelig for alle - les og lær - klikk på linkene over.

Bladene på gjøksyre eller gaukesyre (til vesntre) har en frisk, syrlig-sur smak, det husker de godt som vokste opp i etterkrigstida iallfall. Da åt bygdeungene gaukesyre til den store gullmedalje. Oxalis acetosella og dens nærmeste har sin egen gjøksyrefamilie. Gjøksyre er 5-10 cm høy og vokser gjerne på skyggefulle steder med frisk, næringsrik jord. Nær Vålåskaret (Meldal kommune, S-T), 550 m o.h. 14. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid.

Coeloglossum viride ("innhul tunge" og "grønn") - Grønnkurle - hører hjemme i den store orkidéfamilien. Som for andre orkideer er blomstens utseende temmelig spesielt (innhul tunge). Planten rager normalt fra 10 til 30 cm over bakken og vokser på fuktig, kalkholdig jord. Det enslige eksemplaret sto sammen med merkeplanten rynkevier i ei urterik lita rasrenne sør på Resfjellet (Meldal kommune, S-T), 780 moh29. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - til høyre:

Lyngfamilien har mange arter som vokser i fjellet, noen av dem kryper bortover berget. Slik med greplyng, som er bare 2-4 cm høy og danner tette matter. Det latinske artsnavnet procubens betyr da også "den som ligger utstrakt" (slektsnavn: Loiseleuria, men før het den Azalea - og blomsten er vakker). Selve blomsten er rosa, og med mørkerødt blomsterskaft og beger. Trives på tørr, kalkfattig torvjord, blomstrer ganske tidlig. Grep(p) er en sykdom (knuterosen) som planten ble brukt mot i eldre tid. Foto: Sverre Stølen - under:

Greplyng på Tyrikvamfjellet 17. juni 2003. Foto: Sverre Stølen - under:

Klikk på bildene og sjå dem større og i serie:

 

 

 

 

Greplyng 1 SS
Foto: Sverre Stølen
Greplyng 2 SS
Foto: Sverre Stølen