gadd

Planteliv fra gamle til nye Troll-heimsporten

Gadd, geitrams og gjerdevikke

Gadd - tørrfuru - Pinus sylvestris . Inne i fjellet kan gaddene bli stående i hundre år. Grunnen er selvsagt at treet vokser svært langsomt og blir knallhardt i veden og godt innsatt med harpiks. Foto: Gunnar Bureid og Trollheimsporten oppdaterer Planteliv på G under Naturmagasinet på den grå menylinja når du klikker på Trollheimen på den raude. Foruten Gadd, kan du her lese om Geitrams og Gjerdevikke.

Gunnar Bureid - amatørbotaniker og tidligere redaktør i Trollheimsporten - bygde opp den store bilodebasen av plante fra Trollheimen på Trollheimsporten. Nå gjør vi denne lettere tilgjengelig for alle - les og lær -  klikk på linkene over.

Gadd - tørrfuru - Pinus sylvestris (til venstre). Inne i fjellet kan gaddene bli stående i hundre år. Grunnen er selvsagt at treet vokser svært langsomt og blir knallhardt i veden og godt innsatt med harpiks. Inne på Svartåmoen Naturreservat i Trollheimen står det høyst levende furuer som nærmer seg den anselige alderen 500 år. Gadden på bildet befinner seg lenger framme i Folldalen og kan godt ha levd like lenge før forfallet begynte, for den står høyere til fjells, på ca. 600 meter. Anorektisk som den er, må den vel snart gi seg. Men fin på håret vil den være. Nær Ringbekken, 22. november 2000. Foto: Gunnar Bureid.

Geitramsen er selve kjempen i mjølkefamilien (på svensk heter den mjölke); i lavlandet opptil 2 meter høy og enda mer. Kan danne hele enger, vakkert fiolettrøde, men vokser gjerne også i urer og bergskrenter. Bærer det latinske navnet Epilobium angustifolium (artsnavnet betyr 'den som har smale blader'). Bjønnadalen i Folldalen (Rindal kommune, M&R), 650 m o.h. 13. juli 2003. Foto: Gunnar Bureid - til høyre.

Gjerdevikke i ertefamilien blir 30-60 cm og slynger seg ved hjelp av de typiske klatretrådene sine. Blomsten er blårød-fiolette. På latin: Vicia sepium (etter sepes, som betyr "gjerde"), og på svensk: häckvicker. Rasmark i Resfjellet (Meldal kommune, S-T), 740 m o.h. 23. juni 2003. Foto: Gunnar Bureid - under til venstre: