Fjellvalmue, fjellveronika, fjelløyentrøst...

Gammelredaktør Gunnar Bureid er botaniker og pensjonist. Nå får han dyrket sin lidenskap med Plantelivet i Trollheimen. Han bygde opp den unike bildebanken på Tollheimsporten, som vi nå gjør meir tilgjengelig for alle. Klikk pålinkene over. Dette er siste runde under bokstaven F - følg med utover året. Det kommer meir - G er neste og de finner du gadd!

Valmuefamilien rommer mange vakre arter - og underarter. For fjellvalmuene på bildet til venstre, tilhører nok underarten Papaver gjaerevollii eller trollheimvalmue. (Papaver er rett og slett et gammel latinsk navn på opiumsvalmue.) Så spesielle er fjellvalmuene at det også fins egne underarter i fjella rundt blant annet Øksendal (øksendalsvalmue) og Grøvudalen i Sunndal kommune (grøvudalsvalmue). Fjellvalmuene vokser gjerne der andre planter ville betakke seg for å tilbringe livet sitt: På magre grushauger, utsatte rasmarker, tørre elveleier - og som her, en steinete strandkant ved Tovatna, 760 moh - Foto: Lars Olav Lund.

Det er ikke akkurat den blomsten som gjør mest av seg i fjellet, Veronica alpina. Men kikker du etter for eksempel langs bekker, som noen av oss gjorde på en fellestur på Resfjellet 2. august 2001, er sjansen bra for å treffe på noen fjellveronikaer fra maskeblomstfamilien. Vått vil de altså ha det. Foto: Gunnar Bureid - under til høyre.

Navnet øyentrøst har ikke denne slekta fått fordi den er en lise for øyet, men fordi plantene har vært brukt i folkemedisinen, og altså mot øyesykdommer. Euphrasia frigida er det latinske navnet på fjelløyentrøst, som hører til maskeblomstfamilien. Rensbekkdalen (Oppdal kommune, S-T), 850 m o.h., 22. juli 2001. Foto: Gunnar Bureid (under til venstre). Fjelløyentrøst i sørvestvendt bakke i Storbekkdalen (Rindal kommune, MR), 800 m o.h., 13. juli 2003 - foto: Gunnar Bureid - sjå under:

Flekkmarihånd - det er bladene som er fulle av flekker - er en svært vanlig orkidéplante, 20-40 cm høy. Fargen på blomstene kan variere fra omtrent hvitt til fiolett, og sett forfra minner de om en flygende engel. Vokser på litt fuktig, ofte mager jord, og ikke sjelden i store mengder. Rotknollene ser såpass spesielle ut at slekten har fått det latinske navnet Dactylorhiza (gr. daktylos = finger, og orchis = testikkel). Artsnavnet på flekkmarihånden er maculata ('med flekker'). Storbekkdalen (Rindal kommune, M&R), 650 moh 13. juli 2003. Foto: Gunnar Bureid - sjå under.

Potentilla crantzii i rosefamilien er variabel av størrelse, gjerne fra 5 til 25 cm. Flekkmure vokser både i lavlandet og til fjells, da ofte som her, i rasmark. Blomstene har en oransje flekk innerst. Reinrosehei i sørvestskråningen under Gaddfjellet (Rindal kommune, M&R) 840 moh 19. juni 2004. Foto: Arild Krovoll - sjå under.

Klikk på bildene under - sjå dem større og i serie: