Fisk og fugl i Alaska

Alaska med en rekke fiskemuligheter.

Da går vi inn i siste uka i Alaska og vi har nettopp kommet ut av en tur inn i villmarka, primært en fisketur. Dette brevet vil konsentrere seg om fiske og fiskemulighetene, slik litteraturen sier det, krydret med fakta fra våre opplevelser. Men med ornitolog i følget ble det også en spennende opplevelse da mange fugler var interessert i matfatet som spesielt elvene var for disse. Alaskas elver og innsjøer huser ikke mindre enn femten ulike arter, anadrome og ikke anadrome fiskearter. Av disse er det fem laksearter.

- Dei fleste elvane i Alaska kjem frå fjella der isbreane fører store mengder breslam ned i lakseelvane. I mange store vassdrag er det difor uråd å fiske i hovedvassdraga, kun i dei klåre sideelvane. Men laks og aure finn vegen fram i gjennom breslammet heilt opp til dess sideelvane. Regnbueauren er ein populær fisk som ofte står heile livet i disse elvane. Ein spennende og livleg fisk å få på kroken og smakar som den beste Surna auren. Pukkellaksen derimot, som ofte står i store stimar i hølane er vanskelegare å få på kroken, enten du lokkar med flue eller sluk. Det same gjeld for Soceyen som er i ferd med å finne gyteplassane sine.

Silver Salmon var ikkje enkel å få på kroken men vi lyktes til slutt.

- Silver Salmom er ein vakker fisk som gjerne går på kroken. Det gjer og ferskvannsauren Cutthroat som vandrar mellom sjø og elv. For ein Surnafiskar er det regnbueauren som vekker minner frå gamle dagar, den er sprekast på kroken og best i steikepanna. Vi minnast dei dagar då sjøauren sto i tette stimar nede i elvavassdraget i Surna. På turen vår inn til Lake Creek fekk vi på mange måtar gjenoppleve desse gamle dagane.

- Våre fiskeopplevelser starter på tundraen med fiske i de elvene som renner mot nord. Her er det primært harr å få, noen av elvene går det ellers opp sjørøye. Vi lyktes med å få harr, et par fine som veide 3-400g. 

Vi fisket også i noen mindre vann og elver sør for Brooks Range, slik at vi hadde jevnlig harrmåltid. På bushflighten vår inn til Lake creek var det andre arter som sto på mulightenes liste. De fleste er nevnt overnfor og vi greide sikre oss både regnbueørrett, cutthroat, pukkellaks og Silver salmon mens den store Sockeyen var i ”brunst” og hadde en helt annen fokus enn vårt eminente agn. Enestående opplevelse likevel å stå å skue utover elva og se disse store flotte røde fiskene leke seg i vannet.

Den amerikanske lavskrika besøkte oss flittig – her klar til å forsyne seg av restene.

- Selv om vi brøt gode bjørneregler tok vi sjansen på å renske fisken ved elvekanten, endog legge sloet ut på steinøra for å se på hvem som var mest interessert. De med størst besøksfrekvens var gråmåsen og fiskemåsen, etterfulgt av ravn, havørn og amerikansk lavskrike. Ellers hørte vi ved et tilfelle aktivitet i krattskogen som tilsa at bjørnen også luktet godmat.

Havørna fulgte alltid med på det spm skjedde, enten fra en posisjon fra et høytravende tre eller som her på vingene.

- Hvorfor har så Alaska lyktes med å beholde store gytesterke stammer både av ørret og laks i motsetning til det vi ser hjemme. Vi vet ikke svaret men kan ane konturene av forhold som hjelper fisken i denne evige kampen mot overbeskatning.

Mange tror kanskje at det i Alaska er fritt fram i forhold til fiske. Det trodde til en viss grad vi også og stor ble overraskelsen når vi blir presentert et hefte med en rik flora av reguleringer og baglimits. En flora av regler som så resulterer i catch and release i stor skala. Så kan en også diskutere om dette er veien å gå. Regler eller ikke regler, vi har hatt rike fiskeopplevelser her i Alaska.

Til slutt hilser vi Trollheimsportens lesere en fortsatt god sommer, kanskje kommer et siste leserbrev med en liten oppsummering.

Nils Røv og Lars Skrøvseth.

Her kan du sjå bloggen til Alaskafararane der dei fortel meir om turen!

Alle reisebreva finn du her på Trollheimsporten!